Gårder i Lommedalen /

Basert på boken "Gårder og husmannsplasser i Bærum " Lommedalen (av Mohus)

 

Gnr. 95 Eine


(Eine nordre 95/4 og 5, Eine søndre 95/6)

Husmannsplasser
Iverssletta
Kleven,Jegerstua, Grinda
Myrene,Pladsen
Sleiverud
Sagmesterplassen

Andre plasser
Bærums Verk Mølle, Møllaplassen
Kuba
Vertshusløkka
Vekterstua.Thorvaldsløkka
Bakken, Sverige

 

EINE, ENDE nr. 95.
I matrikkelen oppføres navnet Ende, uttales Eine. Navnet kan komme av trenavnet einer eller av at gården ligger i enden av Lommedalen.
Gården Eine ble ryddet i middelalderen. Gården lå øde i årene etter svartedauden. Eine er ikke nevnt før på 1600 -tallet. I 1625 hørte Eine til Nesøygodset.

Skattematrikkelen 1647:
"Ende som Harald bruger, Nesøe goedtz med bøx . 1 dr.Sammen med flere Lommedalsgårder gikk Eine i 1674 fra Knud Frantzen til Johan Krefting, Bærums Verk. Gården har siden hørt til Verket. Jorden ble bygslet bort. I 1929 fikk brukerne Johan og Hans Eine kjøpt hver sin del av Eine. De var søskenbarn. Fortsatt eier Harald Løven
skiold bnr. 1. Denne del av Eine ligger langs Lomma fra Mølladammen til Verket, og omfatter også skogen over Eine åsen i grense mot Gommerud. Den eldste bruker på Eine som er nevnt ovenfor het Harald. Han drev gården i 1647. - Fra omkring 1661 til 1686 var Alf Knudsen bruker. Han var født i 1614. Alf Knudsen var gift to ganger, først med Ingrid Haraldsd., antakelig datter til før nevnte bruker. De hadde 2 barn, Harald og Eli. Senere ble han gift med Johanne Knudsd. De hadde ikke barn.
Alf Knudsen er omtalt i 1669. Han lånte to tønner rug til å så til en bråte i Kgl. Ma j . alminningsskog - "Daniels braaten". To finner fra Sverige, Daniel Paulsen og Paul
Madsen, hadde ulovlig ryddet bråten. De ble utvist fra landet. - Alf Knudsen døde i 1686.
"Anno 1686, den 15. juni ble kvernene forfaret for skattlegging." - "Ende, enken - En ringe bækkekvern – ingen skatt". - Enken var Johanne Knudsd. Sønnen Harald Alfsen var deretter bruker til 1719. Han var gift med Anne Jonsd. De hadde 6 barn, Christen, Jon, Ambjør, Ragni, Inger og Kirsti. Eldste sønn Christen Haraldsen, gift med Elsebet Jacobsd. fikk bygsel og levde til 1740. De hadde en datter, Mette. Peder Arnesen fikk bygsel på Eine i 1740. Han var gift med Eli Christof f ersd. Grorud. Han ble 84 år og døde i 1775 . Sønnen Hans Pedersen brukte Eine sammen med faren den siste tiden. Datteren Johanne ble gift med Karl Even sen N. Haug.

Fra 1775 var Nils Andersen Ende bruker. Han var gift med Gunild Larsd. Fra dem stammer nåværende eiere - det er 6.generasjon på Eine.I 1801 var Nils Andersen 64 og kona Gunhild Larsd. 56 år. Sønnen Peder var 22 år, og eldste sønn Nils Nilsen, 25 år brukte jorda sammen med faren. Kona Haagine Christensd. Rud var 26 og datteren Dorte 1 år. - Hans Larsen, 23 år og soldat, var tjenestedreng sammen med Jon Andersen 14 år. Mari Erichsd. 34 år var tjenestepike. - Eldste sønn Nils Nilsen fikk i 1808 bygsel på halvparten av gården Rognlia.

I 1815 var Nils Nilsen leilending på gården Eine. Han var 39 og kona Haagine Christensd. Rud 40 år. Hjemme var Mo arte 13, Nils 10, Christen 7, Anne Marie 4 og Jertrine 1 ar. I 1835 var det to brukere på Eine. Nils Nilsens sønn, som også het Nils Nilsen, drev halve gården. Han var 30 og kona Marte Paulsd. 28 år. Det var 3 barn, Christiana 7, Petter 4 og Marie 1 år. Arne Gulbrandsen var tjeneste dreng. Christen Nilsen 27 år var i 1835 bruker på den andre halvpart av Eine. Kona Olme Christensd. 19 år, var fra Krysby. Sønnen Andreas var 3 md. På gården bodde også foreldrene Nils Nilsen 60 og Haagine Christensd. 61 år. Ole Pedersen 35 år var tjenestedreng og Karen Johnsd. 10 år var tjenestepike. Christen Nilsen var i 1865 leilending og brukte hele Eine. Han var blitt 57 og kona Olme Christensd. 49 år. Hjemme var 7 barn, Andreas 30, Gustav 20, Jonette 17, Thorvald 12, Maren 9, Otto 8 og Lars 4 år. Kari Larsd. 77 og ugift var legdekone.
Christen Nilsen var fortsatt leilending i 1875 på Eine. Han var 67 og kona Olme Christensd. 59 år. De drev halve gården sammen med nest eldste sønn Gustav. - Eldste sønn
Andreas drev den andre halvpart. - Gustav Christensen var 30 og kona Karoline Johnsd. 32 år. Sønnen Johan var 2 og datteren Karen 1 år.
- Hjemme bodde også Gustavs søsken Maren 19, Otto 18 og Lars 14 år. - Familien hadde 3 hester, 7 kyr, 1 kalv, 14 sauer og 2 griser.
Andreas Christensen drev den andre halvparten av Eine i 1875. Han var 40 og kona Helene Larsd. 32 år. Det var 3 barn, Karoline 8, Gunvor 4 og Olga Sofie 2 år . - Familien
hadde 1 hest, 3 kyr, 2 sauer og 1 gris. De to familiene sådde 1/2 tønne hvete, 2 t. bygg, 11 t. havre, 80 skp.grasfrø og de satte 10 tønner poteter. Andreas og Gustav Christensen var i 1885 leilendinger under Bærums Verk på hver sin halvpart av Eine.

Under Eine lå husmannsplassene Kleven, Myrene, Sleiverud, Møllaplassen, sagmesterplassen, Vertshusløkka, Vekterstua og Bakken.
- Alle nevnte plasser ligger i den del av Ende, gnr. 95, bnr. 1, som Bærums Verk beholdt. Alle brukerne hadde sitt arbeid ved Verket,

ENDE nr. 95, bnr. 4 og 5 (nordre)
Johan G. Eine fikk kjøpt denne del av Eine i 1929. Inn marka består av 3 teiger. Den største teigen ligger nær husene, en teig vest for Gamleveien, nord for Grinda. Den tredje teigen ligger øst for Gamleveien, sør for Salmaker bekken.
Gården Eine ligger høgt og fritt med utsikt over den søndre del av Lommedalen. - Husene er gamle. Det gamle våningshuset er en fin bygning. Johan Gustavsen Eine var gift med Helga Olausen, Nedre Haug. Familien - bodde en tid på Bærums Verk i en liten bolig nedenfor Vigfoss. Johan G. Eine var bykjører til Kristiania for Verket. Kona Helga Eine sydde for folk.

Helga Eine, f. 1878 drev gården en tid etter at mannen var død. Hun overdro Eine i 1964 til sin sønn Trygve Eine, f. i 1905. Hennes datter Karoline stelte huset. En sønn Henry Eine ble tidlig sykelig og døde. Han og kona Borghild forpaktet i noen år plassen Mellem under Øverland. Familien flyttet tilbake til Eine, hvor de fikk fradelt en tomt av gården ved Gamleveien, og bygde hus. Deres sønn Arne Eine og familien har senere bodd her. Helga Eine døde i 1984 og ble over 105 år. Hun var en av de eldste i bygda da hun døde. - Trygve Eine er eier av gården i 1989.

ENDE nr. 95, bnr. 6 (søndre)
Hans Andreassen Eine fikk kjøpt søndre del av Eine i 1929.Gården grenser mot Bærums Verks skogstykke av Eine. - Våningshuset, som tidligere var sidebygning eller bryggerhus på gården, ble ombygd i 1923. Stabburet har vært tilfelles bruk. Hans A. Eine ble i 1931 gift med Johanne Eine, f. 1899 - datter av Hans Kollerud og Henriette Christensen. De hadde en sønn Andreas Eine, f. 1938. - Johanne Eine hadde fra før en sønn, Sjur Tveito. Han har i mange år vært ansatt som gårdsbestyrer ved Norges veterinærhøgskoles forsøks gård. - Hans A. Eine døde i 1961. Andreas Eine overtok gården samme året. Andreas Eine bygde nytt våningshus og bygde på fjøsbygningen. Det gamle våningshuset var kårbygning for moren Johanne Eine. Hun døde for kort tid siden. - Andreas Eine er eier av gården i 1989. Til gnr. 95, bnr. 6 hører ca.
95 dekar dyrket jord og ca. 30 dekar annen innmark. Skog arealet er ca. 300 dekar.

 

Gnr. 96 Øvre Haug

Husmannsplasser
Stærkestuen, Haug nordre
Engen, Hellestuen, Rønneberg
Kullebund, Bjerget,Berget
Sahlmagerstuen, Salmakerstua

Utskilt småbruk
Granholt

HAUG, øvre nr. 96.
Gammelnorsk - Haugr, ofte skrevet Houg, senere Haug. Halvgard. Gården Haug ligger på en morenerygg, nest nederst av gård ene på vestsiden av Lommedalen. - Haug er en av de eldste gårder i Lommedalen og ryddet i yngre jernalder. Hele Lommedalen lå øde i senmiddelalderen (1350-1550). Bare på Haug og et par andre gårder bodde det folk i årene etter svartedauden. Haug er føste gang nevnt i et diplom (brev) fra 1345. Det opplyses at Brynjulf Eirikson solgte til Helga Tordsd. 4 1/2 øresbol i Haug, vestre i Lommedalen. Allerede den gang var Haug delt. Øvre Haug hørte til Nesøygodset inntil 1663, da gården fulgte med i salget til Knud Frantzen. Skattematrikkelen 1647: "Haug som Erich bruger, Næsøe goedtz 1 fr. salt, enn bunde j Sande sogn 1 fr. salt. Næsøe byger. 2 dr." Øvre Haug ble i 1674 sammen med andre gårder solgt til
Johan Krefting, Bærums Verk. - Haug lå under Bærums Verk til 1717, da brukeren Christen Halsteinson kjøpte Øvre Haug av Anna Krefting. - Som en ser var Øvre Haug en av
de gårdene, hvor brukeren tidlig ble selveier. Som før nevnt var Erich bruker i 1647. Ola Amundsen var bruker i 1664 og var på gården til 1680. Halstein Haug
var bruker fra 1680 til omkring 1700. Christen Halsteinson, som ble eier i 1717, var antakelig sønn til Halstein Haug. Han ble gift med Berte Hansd.
Skui. Hun døde i 1718. De hadde 2 barn, Halstein og Aase. Christen Halsteinson ble gift på nytt med Ragnhild Danielsd. De hadde 2 barn, Daniel og Berte. Christen
Halsteinsom døde i 1726. Ragnhild Danielsd., enke etter Christen Halsteinson, drev Øvre Haug til omkring 1750, da hun solgte gården til Anna Krefting, Bærums Verk. En sønnesønn, Christen Halstein son, bygslet Øvre Haug fram til 1766, da gården sammen med flere andre ble solgt på auksjon etter Anna Krefting.
Øvre Haug ble kjøpt av Anders Pedersen Korsrød i 1766. Samme året solgte han gården til Gulbrand Halvorsen. Veien til Ringerike oppover Lommedalen gikk over Haug. I
1771 var det vertshus på Haug. Mattis Erikson fra Mattis plassen myrdet Lars Monsen fra Damplassen, på vertshuset. Mattis Erikson stakk av, og den senere dødsdom ble aldri eksekvert . Hans Jensen Grav kjøpte Øvre Haug i 1769 av Gulbrand Hal vorsen. Hans Jensen Grav, sønn til Jens Larsen Grav, var gift med Guri Christensd. Hun døde i 1799. De hadde 6 barn, Jens, Mikkel, Lars, Anne, Gunhild og Marie. Hans Jensen Grav var i 1801 enkemann. Sønnene Jens og Mikkel var soldater. Lars var skomaker. Hans Jensen døde i 1802. Jens Hansen, eldste sønn, overtok Øvre Haug og drev gården til han døde i 1808. Brødrene hans, Mikkel og Lars var også døde, og hadde etterlatt seg kone og barn. Øvre Haug ble solgt på auksjon i 1809 til Hans Christensen Dæli. Hans datter Sørine ble gift med Erik Pedersen Dæli. Han overtok Øvre Haug i 1813 etter svigerfaren. Sørine Hansd. døde i 1816. De hadde 3 barn, Peder, Tore og Marte. Erik Pedersen Dæli ble gift på nytt med Dorthe Hansd. De var i 1825 eiere av Øvre Haug. Han var 47 og kona 32 år. De hadde 5 barn, Marte 14, Søren 8, Martin 6, Hans 4 og Haagen 2 år. På gården bodde til Sørine Hansd. Hun var Hansen, sønn til Hans Jensen tjenestepike . Erik Pedersen og Dorthe Hansd.Haug i 1835. De hadde 7 barn, dessuten Hans Larsen, sønn føste gang gift med Lars Grav. Dorthe Nilsd. var var fortsatt eiere av Øvre Haug. Søren 18, Martin 16, Haagen 12, Berte 10, Thorer 7, Maren 4 og Hans 2 år. Maren Olsd. 20 år var tjenestepike og Ingeborg Torsteinsd. var på legd .
Peder Eriksen Løken, sønn av Erik Pedersen i hans første ekteskap, var i 1865 eier av del av Øvre Haug. Han ble også eier av det meste av Løken gård. - Brødrene Søren og
Martin Eriksen, sønner av Erik Pedersen Dæli og Dorthe Hansd., fikk del av Øvre Haug til bruk. Brødrene fikk kontrakt om postbefordring på postruten Christiania-Bergen. Betalingen for ruten Haug-Sundvollen var: "Frem 24 skilling, tilbake 36 skilling". I 1860 ble det slutt på all postbefordring. Den nye vei over Solli
høgda ble åpnet.

Søren Eriksen var i 1865 gårdbruker og selveier på del av Øvre Haug. Han var gift med Martine Pedersd. Burud. Søren Eriksen var 4 8 og Martine Pedersd. 37 år. De hadde
5 barn, Erik 13, Haagine 11, Dorthea 9, Peder 8 og Caroline 2 år. - Familien hadde 2 hester, 2 kyr og 3 sauer. De sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 t. bygg, 3 t. havre og de
satte 3 tønner poteter. Martin Eriksen var i 1865 gårdbruker og selveier på den andre del av Øvre Haug. Han var gift med Anne Larsd. Nedre Johnsrud. Martin Eriksen var 47 og Anne Lars. 42 år. Det var 3 barn, Erik Ludvig 10, Diderik 7 og Karoline Annette 4 år. Hellene Larsd. 23 år var tjenestepike. Familien hadde 2 hester, 3 kyr, 7 sauer og 1 gris. De sådde 1/8 tønne hvete, 5/8 t. bygg, 3 t. havre og de satte 3 tønner poteter. Skredder Hans Eriksen, bror til Søren og Martin Eriksen, bodde i 1875 på plassen Stærkestua. Der drev han landhandel. Hans Larsen overtok Øvre Haug ved auks jonsskjøte i 1871. Han var eier bare en kort tid, og solgte Øvre Haug til Andreas Sørensen Helgerud. Hans Larsen fortsatte som gårdsarbeider på gården. Hans Larsen var i 1886 eier av plassen Stærkestua - Nedre Haug. 1 1875 var Andreas Sørensen Helgerud eier av del av Øvre Haug. Han var 31 og kona Gulline Larsd. 26 år. De hadde 2 barn, Laura Sofie 2 og Karoline Annette 1 år. Christen Larsen 31 år var jordbruksarbeider, og Hans Hansen 18 år var tjenestegutt. Karoline Eriksd. 29 år var tjeneste pike og Haagine Hansd. 13 år barnepike. På gården hadde de 3 hester, 10 storfe, 9 sauer og 2 gris
er. De sådde 1/8 tønne hvete, 2 t. bygg, 9 t. havre, 60 sk.pund grasfrø, og de satte 4 tønner poteter.
Da Andreas Sørensen døde, ble Øvre Haug overtatt av enken Gulline Larsd. Hun ble gift på nytt med Gulbrand Halvorsen, sønn til Halvor Gulbrandsen Trulsrud og Christine
Hellesd. Tanberg. - Gulbrand Halvorsen hadde fra før sønnene Hans Gulbrandsen på Johnsrud og Kristian Gulbrandsen på Øvre Trulsrud.
Gulbrand Halvorsen og Gulline Larsd. drev i 1886 Haug,øvre, gnr. 96, bnr. 1 og 3 . De fikk sammen 4 barn, Annette, Johan, Andreas og Tor.Peder Eriksen Løken var i 1888 eier av Haug, øvre, gnr. 96, bnr. 2. Han var som nevnt sønn til Erik Pedersen Dæli og hans kone Sørine Hansd. Peder Eriksen eide det meste av Løken gård.
Peder Martinsen Guriby, sønn av Martin Halvorsen Guriby og brorsønn til eier av Øvre Haug, Gulbrand Halvorsen, var i 1903 eier av Haug, øvre, gnr. 96, bnr. log 3 . Han ble
gift med Karoline Andreasd., datter til tidligere eier Andreas Sørensen og Gulline Larsd. Barn: Reidar, Gunnar, Hans, Kåre, Elin, Signe, Ragnhild og Else. Martin Christensen Bjerke var i 1903 eier av Haug, øvre, gnr. 96, bnr. 2., som han hadde overtatt etter Peder Erik sen Løken.
Peder Martinsen Guriby ble senere eier av hele Øvre Haug. Han var en svært dyktig gårdbruker. Sønnen Kåre Guriby overtok Øvre Haug i 1935. En bror, Hans Guriby, ble eier av en skogteig på gården. Han flyttet til småbruket Belsheim under Beiset. Han overtok Belsheim etter bestefaren Martin Halvorsen, Guriby. - Hans Guriby og hans kone Elen testamenterte en skogteig og et større beløp til Lommedalen idrettslag. Kåre Guriby, f. 1905, ble i 1935 gift med Borghild Johan sen. De hadde en datter Greta, f. 1936, som døde tidlig. Kåre Guriby drev gården under krigen og i årene etter. Et større areal nordvest for gården solgte Kåre Guriby til boligbygging. Senere forpaktet Lisbeth og Thorolf Jacobsen Øvre Haug. De var forpaktere i 15 år. De måtte slutte da gården Øvre Haug ble solgt til Alf Otto Haug. Han er yngste sønn til Kristian Gulbrandsen Haug på Øvre Trulsrud. Else Guriby, yngste søster av Kåre Guriby, har hele tiden bodd på gården. Hun var i mange år ansatt hos kommune kassereren i Bærum. Gården Øvre Haug var omkring 1950 på 125 dekar dyrket jord, 12 dekar annet jordbruksareal, 450 dekar produktiv skog og 150 dekar annen utmark. Våningshus ble bygd om
kring 1850 - fjøs og låve i 1914.

Gnr. 97 Nedre Haug


(Haug nedre 96/2, Haug nedre 96/3

Husmannsplasser
Holmen, Pladsen, Haugplassen
Kjennsrud, Langebru

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Lillehaug, Rusland
Lommedalen Handelsforening
Lommedalen meieri
Strand               Aspelund                    Grønlien                     Haugbo                       Braaten
Bratlie               Fredheim                    Solberg                                   Sandvoll         Akerhaug
Nedre Haug Huseierforening

HAUG, nedre, gnr. 97.
Gården Haug i Lommedalen var delt så tidlig som i 1345. Nedre Haug var i gammel tid krongods. - I følge skatte matrikkelen 1647: "Haug som Aase bruger, slotzfogden med
bøx. 1 pd. salt. 2 dr." Halvgard.
Nedre Haug var i 1661 gitt Gabriel Marcelis på Bærums Verk til bruk. Gården ble kjøpt av Knud Frantzen, og solgt i 1674 til Johan Krefting, Bærums Verk.
Nedre Haug lå under Bærums Verk i nesten hundre år. I 1766 ble gården solgt til Jan Michelsen og Henrich Larsen, begge fra By.
Even Olsen var bruker omkring år 1700, og levde til 1736. Han var gift med Anne Gulbrandsd., og de hadde 5 barn. Sønnen Carl Evensen var først gift med Ragnhild Helgesd.
Kirkeby, som døde i 1742. De hadde sønnen Even. Carl Evensen ble gift på nytt med Johanne, datter til Peder Arnesen Ende. De hadde en sønn Jacob. Da Carl Evensen døde i 1746, ble Johanne Pedersd. gift med Christen Halsteinson, Øvre Haug. De bygslet Nedre Haug til gården ble solgt i 1766. Haugplassen var husmannsplass under Nedre Haug. Plassen lå på flaten ved Lomma. Haug hadde seter i ålmenningen. Haugseteren lå øst for Ringeriksveien, nær Langebru. Seteren er avmerket på kart
fra 1825. Tufter etter seteren vises i terrenget.

HAUG, nedre nr . 97 , bnr . 1 .
Henrich Larsen, sønn til Lars Henrichsen By, kjøpte denne del av Nedre Haug i 1766. - Hans mor Lisken Larsd. flyttet sammen med sønnen til Nedre Haug. Hun døde i
1772. Henrich Larsen solgte i 1778 gården til Conrad Clausen, Bærums Verk. Henrich Larsen var gift med Anne Jonsd. De hadde 7 barn, Lars, Gulbrand, Peder, Lisken, Marte, Inger og Henrikka. Henrich Larsen flyttet i 1781 til Nordre Skollerud. Han døde i 1800, 70 år gammel. Bærums Verk drev denne del av Nedre Haug i alle år fram
over sammen med sitt øvrige jordbruk. Gården ble i 1924 delt i gårdsbruket Solberg og småbrukene Sandvoll og Akerhaug.
19
HAUG, nedre, gnr. 97, bnr. 2.
Jan Michelsen By kjøpte denne del av Nedre Haug i 1766. Han var gift med Berte Nilsd. De hadde 3 barn, Jacob, Lena og Kari. Datteren Kari Jansd. ble senere gift med
Christopher Nilsen Ende. Han overtok senere Nedre Haug etter Jan Michelsen, som døde i 1774. Hans enke Berte Nilsd. giftet seg med Carl Carlsen Bjerke. De fikk en
datter Mari. Berte Nilsd. døde i 1797. Christopher Nilsen Ende var eier i 1801. Både han og kona Kari Jansd. var 2 9 år. De hadde 3 barn, Dorte, Lars og
Nils. Karl Berntsen 20 år var tjenestedreng. Han kom senere til husmannsplassen Bakken under Aamot. Christopher Nilsen var eier av Nedre Haug i 1815 og 1825.
Han og kona Kari Jansd. fikk i alt 7 barn. Da kona Kari Jansd. døde, ble han i 1829 gift på nytt med enke Mari Jonsd. Økri. Christopher Nilsen døde i 1832.
Sønnen Lars Christophersen var i 1835 eier av Nedre Haug. Han var 36 og kona Sørine Danielsd. 31 år. De hadde 4 barn, Christen 10, Karen 8, Christopher 5 og Martin 2 år.
Broren Nils Christophersen 31 år var tjenestedreng og Christine Jacobsd. 18 år var tjenestepike. Lars og Nils Christophersen var i 1838 eiere av Nedre Haug.
Nils Christophersen var i 1865 gårdbruker og selveier. Han var 62 og kona Christine Christophersd. Rud 53 år. Hans Rasmussen 17 år var tjenestedreng.
Christen Larsen 40 år og eldste sønn til Lars Christophersen, drev i 1865 del av gården Nedre Haug. Hans mor Sørine Danielsd. 61 år var føderådskone . Søsteren Karen Lar
sen 38 år, styrte huset for broren. Hans Larsen 19 år var tjenestegutt og Johanne Johansd. 35 år var tjenestepike. Christen Larsen, som var ugift og ikke hadde barn, solgte
i 1868 sin del av Nedre Haug til Martin Sørensen Guriby. Martin Sørensen Guriby var i 1875 eier av Haug, nedre, gnr. 97, bnr. 2. Han var 45 og kona Dorthe Larsd. Haug
36 år. Peder Sørensen 17 år var tjenestedreng og Anne Hansd. 31 år var tjenestepike. - Christen Larsen 50 år og tidligere eier, var jordarbeider på gården. August
Hansen 72 år var legdslem. På Nedre Haug var det i 1875, 2 hester, 8 kyr og 1 kalv, 8 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete, 1 l/2 t. bygg,
7 t. havre og satte 3 tønner poteter. Martin Sørensen var i 1886 fortsatt eier av Haug, nedre, gnr. 97 , bnr. 2 .

Haug, nedre, gnr. 97, bnr. 3, Nils Christophersens part, ble i 1878 av enken Christine Christophersd. Rud solgt til Søren Gulbrandsen Muserud. Lille-Haug ble fradelt Nedre Haug i 1881, og ble av Søren Gulbrandsen solgt til skomaker Bernt Andreassen. Langebru ble i 1882 fradelt av Nedre Haugs skogstykke på Krokskogen, og solgt til sadelmaker Christian Olsen. Olaus Christiansen Nyhus, Nedre Johsnrud, kjøpte i 1894 Haug, nedre, gnr. 97, bnr. 2 av Martin Sørensen Guriby. - Martin Sørensen flyttet til Lille-Haug. Han døde noen år senere på gården Eine. Olaus Christiansen var i 1875 huseier og sadelmaker og bodde på småbruket Nyhus. Han var 34 og kona Jonette
Henro iksd. 27 år. De hadde en sønn, Hans Kristian Olaussen 1 ar. Olaus Christiansen flyttet til Nedre Haug i 1895. Han drev gården i årene framover og fortsatte som sadelmaker. Han var en flink sadelmaker, og hadde mye arbeid på gårdene omkring. Familien var blitt stor. De hadde i alt fått 7 barn, Kristian gift med Othilie Ende, Johan gift med Paula, Øvre Kirkeby, Helga gift med Johan Ende, Arnt gift med Mathilde Guttormsen, Jenny gift med kjøpmann Grøndahl, Kristiania, Aagot gift med Otto Kirkeby - og Tor.Olaus Christiansen var eier av Haug, nedre, gnr. 97, bnr. 2 i 1903.
Eldste sønn Kristian Olaussen Haug overtok gården. Han drev også som sadelmaker i mange år. Han var eier i 1924 og drev gården helt til 1959. Nedre Haug ble overtatt av Ove, f. 1902, Katinka f. 1903 og Jørgen f. 1906. Ove og Katinka Haug bor fortsatt på gården. Nedre Haug var i mange år forpaktet av Torolf Jacobsen,
sønn til gårdsfullmektig Th. Jacobsen på Bærums Verk. Etter at han døde, har Lisbeth Jacobsen i flere år forpaktet Nedre Haug. Deler av Nedre Haug ble utparsellert i 1960-årene. Areal et er i 1989 på ca. 70 dekar dyrket jord, ca. 60 dekar annen innmark og 350 dekar skog i traktene ved Langebro.
Husene er fra 1895. Våningshuset, som er eldre, er ombygd omkring 1895.
Denne del av Nedre Haug, som Nils Christoffersen eide, ble i 1878 av enken Christine Christof fersd . Rud solgt til Søren Gulbrandsen, Muserud. Haugplassen, som var husmannsplass under Nedre Haug, var tidligere - i 1828 - solgt til Søren Gulbrandsens bror Hans Gulbrandsen Muserud. Gulbrand Sørensen var eier av Nedre Haug i 1888. Gården ble drevet sammen med Muserud, der avling og besetning var. I 1889 ble denne del av Nedre Haug overtatt av svigersønn en, lærer Ole Jonson fra Jondalen i Telemark. Han ble gift med Annette Gulbrandsd. Muserud. Hennes bror Søren Gulbrandsen, som skulle overtatt Muserud, reiste til Amerika omkring 1885. Ole Jonson kom i 1870 som lærer til Lommedalen skole. I 1877 ble han lærer ved Vang skole på Hedmark. Han var der i stillingen til han overtok gården Muserud, søndre, som han kalte Bø. Han døde i 1901. Hans sønn Gulbrand Bø overtok gården etter farens død. Han drev Bø, Nedre Haug og jordene på Haugsplassen. Sønnen Olav Bø ble deretter eier fram til 1960, da hans sønn Gulbrand Bø overtok. Han er eier i 1990. Noen tomt er ble fradelt Nedre Haug omkring 1970.


Gnr.98 Krysby

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Fjeldheim
Nordbæk
Soleng

Gården het i gammel tid Solbergar. I et brev fra 1304 står det: "Solbergar i Lomadall alio nomine vocatur Kryvillsbole". Navnet Solbergum ble også brukt i 1398.
Gården ligger høyt og fritt - et sted som solen skinner på og gir avkasting - fruktbarhetsdyrking i eldre tid. Krysby ble antakelig ryddet i yngre jernalder - etter
nabogården Haug. - Kryvillsbole er opprinnelsen til det nå værende navn Krysby. I 1666 og 1723 ble det skrevet Krøkelsbye - Krakelsby ble ofte skrevet.
I 1398 hørte en part i Krysby til Niculas-alteret i Oslo, og i 1575 en part til Asker kirke. - Omkring år 1600 hørte 1 fjerding tunge til Tanum kirke og 1 fjerding til Nesøy
godset. Matrikkelen 1647: "Krøyelsby som Oele bruger, Næsøe goedtz 1 fr. salt, kierchegoedtz 1 fr. salt". Halvgard. Tanum kirkes part i Krysby stod helt fram til vår tid.
Nesøyparten fulgte med i salget da Nesøygodset ble solgt til Knud Frantzen i 1663, og solgt videre i 1674 til Johan Krefting, Bærums Verk. Som nevnt var det en mann som het Ole som brukte Krysby i 1647. - Jon Nilsen var bruker til 1677. Barn: Anne. Jacob Christensen var senere bruker. Han ble gift med Kirsten Andersd., enken etter Jon Nilsen. Deres sønn Jon Jacobsen var bruker sammen med faren, og senere med Johannes Engebretsen, som døde i 1738. Han var senere bruker sammen med enken etter Johannes Engebretsen, Ingeborg Ellingsd. Jon Jacobsen døde i 1753. - Ole Jonsen og kona Kari Nilsd. var deretter brukere. Barn: Jon, Jacob, Nils, Ole, Anders, Haagine, Anne og Marie. Ole Jonsen var bruker på Krysby i 1801. Han drev halve gården og sønnen Nils den andre halvdelen. Han var soldat. Ole Jonsen var 75 og kona Kari Nilsd. 66 år. Det var 3 barn hjemme, Ole 29, Anders 26 og Haagine 23 år. Birte Olsd. 21 år var tjenestepike og søsterdatter til kona Kari Nilsd.

I 1801 var sønnen Nils Olsen 35 og kona Marte Svendsd. Kirkeby også 35 år. De hadde 2 barn, Inger 3 og Svend 2 år. Embret Hansen 14 år var tjenestedreng og Kari Nilsd.
18 år var tjenestepike. Inger Hansd. 60 år var ugift og legdslem, og Eli Johannesd., 60 år og enke, fikk fattig penger. Nils Olsen døde i 1809 ved armeen i Fredrikstad. Han og
kona Marte Svendsd. Kirkeby hadde da 6 barn, Inger, Svend,

Ole, Jon, Kari og Marie. Hans far Ole Jonsen døde i 1805. I 1815 var Christen Larsen Hellerud bygselmann på Krysby. Han var soldat. Christen Larsen var 30 og kona Gunnil
Gundersd. fra By 38 år. Ole Olsen var 14 og Jon Olsen 12 år. Lars Christensen var 5 og Thorine Christensd. 3 år. Peder Gundersen var 24 år og tjenestedreng. - Gunnil Gun
dersd. var først gift med Ole Olsen, Krysby, sønn til Ole Jonsen . I 1815 var Svend Evensen 38 år, leilending og kusk på det andre bruket på Krysby. Han ble gift med Marte Svendsd., enke etter leilending Nils Olsen. - Barn av første ekte skap: Inger Nilsd. 17, Svend. 16, Ole 11 og Mari 9 -av andre ekteskap: Nils 4 og Even 1/2 år. - Knudt Knudtsen 60 år var "løsgienger " . I 1825 var det fortsatt 2 brukere på Krysby. - Christen Larsen Hellerud var leilending på Krysby under Bærums Verk. Han var 40 og kona Gunnil Gundersd. By 48 år. Hennes sønn fra første ekteskap, Ole Olsen, var 24 år. Lo ars Christensen var 15, Thorine 13, Olme 9 og Gunder 5 ar. Den andre leilendingen på Krysby i 1825 var Svend Evensen, 48 år. Kona Marthe Svendsd., som først var gift med leilending Nils Olsen, var 59 år. Hjemme var det 4 barn, Svend 26, Mari 19, Nils 14 og Even 10 år. I 1835 var det fortsatt 2 leilendinger på Krysby under Bærums Verk. - Christen Larsen var blitt 50 og kona Gunnil Gundersd. By 58 år. Hjemme var Thorine Chris
tensd. og Gunder 15 år. Lars Christensen 25 år var gift med Anne Johnsd. 24 år. Sønnen John Larsen var 1 år. Svend Evensen var i 1835 leilending på den andre halvdel
av Krysby. Han var 58 og kona Marte Svendsd., tidligere enke, var 69 år. Hjemme var Svend Nilsen 36 og Niels Svendsen 24 år.

I 1865 var det en bruker på Krysby. Gunder Christensen 45 år var gårdbruker og leilending under Bærums Verk. Han var gift 2 ganger, første gang med Johanne Larsd. Krysby, og annen gang . med Marthe Pedersd. 31 år. Hjemme var det 3 barn, Christen 21, Gustava 19 og Peder 7 år. Johan Johansen, 15 og Nils Nilsen 22 år var tjenestegutter og Sofie Hansd., 17 år var tjenestepike. Christen Larsen Hellerud var føderådsmann på Krysby, og Hans Nilsen 25 år var losjerende hjulmaker. -På gården Krysby var det i 1865, 5 hester, 10 kyr, 9 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete, 2 t. bygg, 9 t. havre og satte 7 tønner poteter. Gunder Christensen var også i 1875 gårdbruker og leilending på Krysby. Han var 5 5 og kona Marthe Pedersd. 41 år. Hjemme var det 5 barn, Peder 17, Johan 9, Christian 7, Karoline 4 og Laura 2 år. Senere ble Gunda født i 1879. - Gulbrand Christensen 15 og Bernt Hansen 27 år var tjene 29 stegutter. Julie Kristensd. 27 og Marie Nilsd. 26 år var tjenestepiker. Søsteren Johanne Nilsd. 28 år var sypike. Andrea Christof f ersd . 60 år var bortsatt. Gunder Christensen var i 1885 landbonde på Krysby under Bærums Verk. Sønnene Johan og Christian var hjemme. Sønnen Johan Gundersen overtok som leilending på Krysby. Han ble gift med Marthine Larsd. Brennengen. Hennes to søstre Anne og Maren ble også gift og flyttet til Lommedalen. De tre søstrene hadde tilsammen 36 barn. Johan Gundersen og Marthine Larsd. fikk i alt 12 barn, Gunner, Lars, Trygve, Laura, Marit, Edel, Helga, Gudrun,
Marte, Ragnhild og 2 barn til. Datteren Marte døde tidlig. Johan Gundersen kjøpte Krysby av Bærums Verk i 1920.

Hans sønn Gunner Krydsby overtok gården og var eier i 1939. Foruten å være gårdbruker, var han sjåfør ved Lommedalsbussen, og var med å bygge opp busselskapet. -
Busselskapet ble startet av Lommedalen vel i 1923. Lommedalsbussen ble senere et selskap i Krydsby familien. Gunner Krydsby og kona Randi hadde to døtre, Elin og
Solveig (Sol). Elin ble gift med Arne Hagsveen og Solveig med Guttorm Johnsrud. Disse var begge rutebilsjåfører . De bygde boliger på eiendommen.
Gunner Krydsby døde tidlig, og driften av gården og rutebilstasjonen ble overtatt av enken Randi Krydsby. Datter en Elin Hagsveen og hennes mann Arne Hagsveen stod senere for driften. Fra 1964 er sønnen Gunner Hagsveen eier av Krysby. Han er gift med Gullbjørg Grøttan. Deler av Krysby er utparsellert, og alpinanlegget Krysby
bakken ble bygd på eiendommen - dessuten et forretningsbygg. Arealet i 1990 er ca. 80 dekar skog.

 

Gnr. 99 Trulsrud


(Trulsrud nedre, 99/1, Trulsrud øvre, Kullebraaten 99/6 og 18, Trulsrud øvre, vestre 99/14)

Husmannsplasser
Pladsen, Skredderplassen
Smedplassen

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Vang
Lommedalen skole
Lillejordet
Lomedalen Trevarefabrikk
Lommedalen Eldresenter
Lommedalen Samvirkelag
Midttun
Sørli
Sætrang
Knausen
Solstua

Trulsrud lå i 1625 under Nesøygodset. Gården gikk i 1663 over til Knud Frantzen og i 1674 til Johan Krefting,Bærums Verk. Fjerdings gård.
Trulsrud var en av de gårdene i Lommedalen som tidlig ble solgt til selveier. I 1698 ble skjøte fra Anna Krefting gitt til brukeren Henrich Christensen. Christen Torbjørnsen er den eldste bruker som er nevnt. Han var født i 1614. Hans eldste sønn Gulbrand var på Trulsrud til omkring 1680. Henrich Christensen var den neste bruker. Han ble som nevnt eier i 1698. Sønnen Even Henrichsen levde til 1735 og ble 64 år var gift med Marte Gundersd. Deres sønn Svend Evensen drev Trulsrud en tid sammen med moren. Han var først gift med Mari Ellingsd. De hadde 3 barn, Ole som døde ung, Henrich og Even. Mari Ellingsd. døde i 1753 og ble 48 år. - Gården Trulsrud var på den tid pantsatt til Anna Krefting.
Svend Evensen ble gift for annen gang med Maren Christophersd. De hadde 2 barn, Jacob og Christopher. Svend Evensen døde i 1766. Sønnene fra første ekteskap, Henrik og Even Svendsen over tok hver sin halvdel av gården. Trulsrud ble delt i 1767.

TRULSRUD, nedre nr. 99, bnr. 1.
Henrik Svendsen, som overtok denne del av Trulsrud, var eier fra 1767 til 1770. Han solgte gården til Ole Hansen Haga, sønn til Hans Toresen, Nedre Haga. Ole Hansen Haga eide Nedre Trulsrud til 1774, da han solgte gården til Anders Gulbrandsen Frogner. Anders Gulbrandsen Frogner var eier av Nedre Trulsrud til 1795, da gården ble solgt til Peder Anker, Bærums Verk. - Anders Gulbrandsen Frogner fortsatte som bruker av Nedre Trulsrud. I 1801 ble han kalt husmann. Det er mulig at det var på grunn av avgifter som gården betalte. Anders Gulbrandsen var 57 år i 1801 og kona Kari Eliasd. var 41 år. Hjemme var det 6 barn, Dorte 16, Anne 12, Birte 9, Elias 7, Gulbrand 5 og Lars 1 år. - På Nedre Trulsrud bodde i 1801 også enke Birte Sørensd. 57 år, og mottager av " fattigpenge" . Hennes datter Eli Auensd. Var 14 år.

Lars Hoveldsen var i 1815 leilending på Nedre Trulsrud. Han var 36 og Aase Svendsd. 41 år, enke. Hun hadde 4 barn med sin forrige mann - Christine Johnsd. 11, Svend
9, Hans 7 og Jens 5 år. Deres datter Anne Marie Larsd.var 2 år. På Nedre Trulsrud bodde i 1815 også Christopher Christensen 47 år. Han var inderst og gjørtler - det vil si en
som forarbeidet og reparerte ting av kopper, tinn og messing. Hans datter Anne Christophersd. var 14 år. Christi Johannesd., 48 år og inderst var i 1815 utplassert. Svend Christensen 2 år og Marthe Svendsd. 13 år hadde også tilhold på gården.

Lars Hoveldsen var i 1835 fortsatt leilending på Nedre Trulsrud. Han var 56 og kona Aase Svendsd. 61 år. Hun var fra Øvre Kirkeby, og hennes sønner Svend Johnsen 29 og Jens Johnsen 25 år var hjemme. Det var også deres datter Marie Larsd., 22 år. Marie Pedersd., 17 år var tjeneste pike. - Svend Johnsen ble senere leilending på Nedre Trulsrud. Lars Christensen, sønn til Christen Larsen, var en tid bruker på Nedre Johnsrud. Han kom til Nedre Trulsrud som leilending i 1854. Han var først gift med Christine Sørensd. Økri. Da hun døde, ble han gift med Anne Larsd. Aamot, søster til Gutorm Larsen. Lars Christensen var i 1865 leilending på Nedre Trulsrud under Bærums Verk. Han var 51 og kona Anne Larsd. 45 år. Hjemme var det 4 barn av første ekteskap, Christen 25, Martin 23, Johan 21 og Nils 15 år og av annet ekteskap 2 barn, Christine 9 og Karen 6 år . - Christen ble senere bruker på Nedre Trulsrud, Johan ble eier av Tanberg og Nils eier av Vestre Wensaas. sønnen Hans Larsen var vognmann i Sandvika. I 1871 hadde eiste sønn Christen Larsen overtatt som leilending på Nedre Trulsrud. Han var bruker i 1875 og var da 35 år. Kona Andrine Pedersd. Sætrang fra Lier var 29 år. De hadde fått 2 barn, Christoffer 3 og Lars 1 år. Martin Pedersen på 2 1 år, som var konas bror og fra Lier, var tjenestegutt. Olaus Andreas -en 18 år var også tjenestegutt, og Jonette Johannesd. 1.7 år var tjenestepike. - Anne Larsd. 55 år, enke etter Lars Christensen, var føde rådskone.

På Nedre Trulsrud hadde de i 1875, 3 hester, 4 storfe, sauer og 1 gris. De sådde 1 tønne bygg, 4 t. havre, 30 skålpund gressfrø og satte 4 tønner poteter. Christen Larsen var landbonde på Nedre Trulsrud i 1885. Hjemme var 6 barn, Lars, Marie, Anette, Martin, Andreas og Peder. De hadde to barn som døde unge, Kristofer og Peder .
Da Christen Larsen døde i 1913, overtok sønnen Martin Trulsrud leilendingskontrakten med Bærums Verk. Martin Trulsrud reiste til Amerika i 1909. En yngre bror, Andreas hadde reist over før. Etter noen år kom Martin Trulsrud tilbake. Han fikk i 1915 kjøpt Nedre Trulsrud, og bygde nye hus. - Martin Trulsrud ble gift med Kristine Hellerud. De hadde 5 barn, Kristen, Pål, Halstein, Torgrim og Sveinung. Kona Kristine Hellerud døde tidlig. Martin Trulsrud fant opp en stålmile for trekullbrenning. Han var en ivrig skytter og deltok på landsskytterstevner. Han la ned et stort arbeid for skytterlaget. Martin Trulsrud døde i 1971.

Halstein Trulsrud, f. 1921 overtok Nedre Trulsrud etter faren i 1960. Han ble gift med Solveig Burud, datter av Karl og Anna Burud. De fikk 2 barn, Steinar født i 1947 og Berit i 1952. - Halstein Trulsrud var tømmermester ved siden av gårdsdriften. Kona Solveig, f. Burud døde tidlig.

Steinar Trulsrud ble eier i 1979. Han er også tømmermester. - Gården Trulsrud, nedre, gnr. 99, bnr. ler på ca. 60 dekar dyrket jord og 350 dekar skog og utmark. - Noen hyttetomter og boligtomter er tidligere fradelt gården.

Kristen Trulsrud, lærer og senere rektor ved Lommedalen skole, bygde hus på tomt ved Gamleveien. Torgrim Trulsrud bygde på eiendommen nedenfor Lommedalsveien

 

Gnr. 100 Bjerke


(Bjerke øvre 100/ 1 og 4, Bjerke øvre 100/2)

Husmannsplasser
Engebraaten
Gatestuen
Løkka

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Knutsbraaaten, Knutsløkken
Engen
Kveldsro
Ole Olsens Hus, Michalstua
Bergli
Bækkejordet
Bjerkaas
Birkeli
Tangen
Dalsengen
Bjerkelund

BJERKE (BJØRKE nr. 100.
Navnet er etter trenavnet bjerk, bjørk. I 1647 ble navnet skrevet Bierche - i 1725 Bierke. Bosetning i yngre jernalderen. Gården lå øde i senmiddel-
Skattematrikkelen 1647: "Bierche som Anders bruger. Morten Larsen med boxell 1 fr. meil 1 dr." Fjerdings gård . Peder Nilsen Leuch ble eier av Bjerke i 1680. Senere var
hans arvinger eiere, inntil enken etter Morten Leuch i 1765 solgte gården til Christen Halsteinson Øvre Haug. Mogens Larsen, gift med Chatarina Johannesd, var bruker
av Bjerke. Han døde i 1764. Barn: Gulbrand, Johannes, Christopher, Lars, Eli og Marie. Christen Halsteinson Haug var gift med Johanne Pedersd. Haug. Han ga i 1786 skjøte til sønnene og delte Bjerke. Lars Christensen fikk 2/3 av gården og Halstein Christensen 1/3 . Til gården Bjerke hørte husmannsplassene Engebråtan og Knutsløkka.
- Nedre Bjerke (Løkka) var antakelig husmannsplass før Bjerke ble delt. Navnet Løkka kan tyde på det. Lars Christensen fikk i 1786 skjøte på denne del av Bjerke
av sin far Christen Halsteinson. Christen Halsteinson hadde alt i 1770 kjøpt 1/4 del av Nedre Johnsrud. Lars Christensen ga i 1793 skjøte til Anders Engebretsen
på Knutsbraaten (Knutsløkka). - I 1795 overlot han Enge bråtan til broren Svend Christensen. Peder Larsen fikk i 1797 skjøte på Øvre Bjerke. I 1801 var Peder Larsen gårdbruker og soldat. Han var 31 og kona Anne Svendsd. Kirkeby 2 9 år. De hadde 2 barn, Svend 3 og Christen 1 år. Broren Gulbrand Larsen, 20 år og ugift, var tjenestedreng. Mari Andersd. 18 år var tjenestepike. Nils Pedersen 54 år og dagarbeider "holdt til huse". Hans kone Anne Olsd. 62 år var "væver" . Peder Larsen var eier av Øvre Bjerke i 1815. Han var 45 år og selveier. Kona Anne Svendsd. Kirkeby var 43 år. De hadde fått 7 barn, Svend 16, Christen 15, Gulbrand 11, Johanne 9, Petter 7, Jens 4 og Lars 1 år. - Ole Olsen, 28 år og skoleholder, bodde på gården. BJERKE, øvre, gnr. 100, bnr. 1 og 4 . 42 Peder Larsen ga i 1831 skjøte på halve Engebråten til
sønnen Gulbrand Pedersen. - Peder Larsen solgte i 1831 Bjerkes andel i Lommedalens ålmenning til Søren Gulbrandsen og Gulbrand Danielsen Muserud.
I 1836 bygslet Peder Larsen et stykke jord til skolelærer Ole Olsen for hans og sønnen Micals levetid. Peder Larsen var i 1835 fortsatt eier av Øvre Bjerke. Han var 65 og kona Anne Svendsd. 63 år. Sønnen Christen, 35 år var tjenestedreng, og datteren Johanne, 29 år var tjenestepike. Peder Larsen delte Øvre Bjerke i 1841 og solgte Bjerke,
øvre, gnr. 100, bnr. 2 til Ludvig Gabrielsen. I 1852 fikk sønnen Jens Pedersen skjøte på del av Øvre Bjerke . I 1865 var Peder Larsens sønner Christen Pedersen og Jens
Pedersen eiere av hver sin del av Bjerke, øvre, gnr. 100, bnr. 1. Christen Pedersen var i 1865, 65 år og ugift. Hans bror datter Petra Jensd., 9 år bodde hos han. Maren Kristine Hansd., 14 år var tjenestepike. - Christen Pedersen hadde 1 hest, 1 ku og 2 sauer. Han sådde 1/2 tønne bygg, 1 t. havre og han satte 2 tønner poteter.
Broren Jens Pedersen. 54 år, selveier i 1865, var gift med Anne Barbro Ellingsd. 40 år. Hun var sinnsyk fra hun var 37 år. De hadde 3 barn, Lovise 11, Erik 7 og Anne 4
år. - Jens Pedersen hadde i 1865, 1 hest, 1 ku og 2 sauer. De sådde 1/8 tønne hvete, 1/4 t. bygg og satte 1/2 tønne poteter. Jens Pedersen var i 1875 selveier på Bjerke, øvre, gnr. 100, bnr. 1. Broren Christen Pedersen, 75 år var føderådsmann. - Jens Pedersen var 64 år og enkemann. Hjemme var datteren Lovise Marie 21 år, som hjalp faren. Erik 17 og Anne 13 år hjalp også til på gården. - På Øvre Bjerke var det i 1875, 1 hest, 2 kyr, 1 kalv og 1 sau. De sådde 1 1/2 tønne bygg, 3 t. havre og satte 1 tønne poteter.
På Øvre Bjerke bodde i 1875 også Ole Andersen, 32 år og arbeider på Bærums Verk. Kona Gunhild Julie Jacobsd., 26 år var fra Enebakk. De hadde 2 barn, Anders 4 og John 2 år. Familien hadde 1 ku og 2 sauer. I 1885 hadde Erik Jensen overtatt gården. Jens Pedersen var føderådsmann. Erik Jensen var i 1903 eier av Bjerke, øvre, gnr. 100,
bnr. 1 og 4 og Engen, gnr. 100, bnr. 9. - Ludvig Rognlien kjøpte denne del av Bjerke. Han utparsellerte under før ste verdenskrig og i årene etter.

BJERKE, øvre nr. 100, bnr. 2

Bjerke, øvre, gnr. 100, bnr. 2, ble fradelt i 1841 av Peder Larsen, og solgt til Ludvig Gabrielsen. - Ludvig Gabrielsen ga i 1852 skjøte til Christen Petersen Kirkeby.
Han var sønn til Petter Svendsen, Øvre Kirkeby. I 1865 var Christen Petersen gårdbruker og selveier på Øvre Bjerke. Han var 45 og kona Dorthea Paulsd. Nedre
Wensaas 34 år. Sønnen Martin Christensen var 5 år. Jonette Johansd. 16 år var tjenestepike. -På Øvre Bjerke hadde de i 1865, 1 hest, 4 kyr og 3 sauer. De sådde 1/16
tønne hvete, 1/2 t. bygg, 1 t. havre og de satte 1/2 tønne poteter. I 1875 var Dorthe Paulsd. 44 år, enke og gårdbruker. Sønnen Martin Christensen var 15 år. Hulda Nilsd. 18 år var tjenestepike. -På gården bodde også Lars Henriksen, 30 år og kjører m.m. Kona Maren Johansd. var 29 og datteren Otilie Larsd. 1 år. Dorthe Paulsd. var fortsatt eier av Øvre Bjerke i 1885 Sønnen Martin Christensen var hjemme. Martin Christensen var i 1903 eier av Bjerke, øvre, gnr 100, bnr. 2.
Martin Ruud Bjerke ble eier av Øvre Bjerke. Han fikk i 1921 fradelt et areal av gården, nord for Gamleveien i grense mot B jerkebekken . Han kalte småbruket "Kveldsro".
Øvre Bjerke ble av Martin Ruud solgt til soussjef Gillis Bielke. Gården ble drevet med forpakter. Gillis Bielke var eier av Øvre Bjerke i 1939 og under krigen. Johan E.
Bye var forpakter. Johan E. Bye, f. 1907 fikk i 1946 kjøpt Bjerke, øvre, gnr. 100, bnr. 2. Han er sønn av Engebret Bye og Hilda, f. Rønneberg. Johan E. Bye ble gift med Margit Jordbærhaugen. De har 4 barn, Reidun, f. 1935, Kari f. 1938, Knut f. 1944 og Einar f. 1951. Knut Bye overtok gården i slutten av 1970-årene. Han driver som byggmester. De øvrige søsken fikk fradelt parsel ler av gården, og bygde seg hus. - Øvre Bjerke er på ca. 70 dekar innmark og ca. 300 dekar skog. Husene er restaurert ide senere år. Johan E. Bye døde 1. november 1990.

 

Gnr. 101 Johnsrud, nedre


(Johnsrud nedre, nordre 101/1, Johnsrud nedre, søndre 101/2, Johnsrud nedre, østre 101/8, Johnsrud nedre, vestre 101/6)

Husmannsplasser
Engebraaten (øvre)
Engebraaten (mellem), Midtimellem
Engebraaten (Nyhus)
Haugen, Bakken
Granholt

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Binghaugen
Solvik
Haugen

Johnsrud har navnet fra kristen tid, avledet av Johannes (apostelen). - Gården ble ryddet i middelalderen. Antakelig lå der en eldre gård nær Øvre Johnsrud med et navn
som er glemt. Skattematrikkelen 1647: "Jonsrud som Jørgen bruger, Morten Larsen med box 15 lpd.s. 1 dr." En ser av ovennevnte at lagmann i Christiania Morten
Lauritsen var eier i 1647. I 1661 kalles Nedre Johnsrud Maria .prostis gård, som Jørgen Philipson har part i. Jørgen Philipson, lagmann i Christiania, solgte gården i
1693 til brukeren Gulbrand Christensen. Fjerdings gård . Jørgen Reiersen, født 1614 var som nevnt bruker i 1647 Deretter var hans sønn Hans Jørgensen, født 1648, bruker.
Gulbrand Christensen kjøpte Nedre Johnsrud i 1693. Han hadde flere barn. Datteren Mari ble gift med Johannes Sørensen Ringi.
Johannes Sørensen Ringi kjøpte gården i 1710. Han var født omkring 1683. Han ble gift med Mari Gulbrandsd. Nedre Johnsrud. De hadde 9 barn, Søren, Gulbrand, Ivar,
Chatrine, Christi, Anne Marie, Anne, Mari og Randi. Sønnene Søren og Gulbrand Johannesen fikk hver sin del av
Nedre Johnsrud til bruk omkring 1740. Johannes Sørensen døde omkring 1732. Enken Mari Gulbrandsen giftet seg med Carl Ludvigsen. Søren Johannesen var gift med Helle Jørgensd. De hadde 5 barn, Johannes, Gulbrand, Else, Berte og Eli. - Søren Johannesen døde i 1763. Like før han døde, solgte han sin halvpart av gården til Jon Rasmussen. Han drev gården i bare 4 år, og solgte i 1767 til Gulbrand Johannesen. Gulbrand Johannesen ble fra 1767 eier av hele Nedre Johnsrud. I 1770 solgte han 1/4 av gården til Lars Christensen og 1/4 til Halstein Christensen. De var sønner av Christen Halsteinsen Bjerke. I 17 7 6 solgte Gulbrand Johannesen den øvrige halvpart av
Nedre Johnsrud til Conrad Clausen, Bærums Verk. Han døde samme året. - Nedre Johnsrud var dermed delt i 3 bruk.
Manntallet over husmenn 1771: "Jonserud nedere - Granholt, Anders Olsen"

JOHNSRUD, nedre (nordre nr. 101, bnr. 1.)
Gulbrand Johannesen solgte i 1776 halvparten av gården Nedre Johnsrud til Conrad Clausen, Bærums Verk. Leilendinger drev gården under Bærums Verk helt til 1920.
I 1801 var Paul Torsteinsen gårdbruker, soldat, på Nedre Johnsrud. Han var 30 år og det var også hans kone Anne Johannesd. Sønnen Hans Paulsen var 1 år. Hans far
Torstein Paulsen var 67 år og moren Sara Hansd. 50 år. Hjemme var døtrene Mari 20 og Anne 11 år. Ragna Christensd.13 år var tjenestepike.
Paul Torsteinsen var i 1815 leilending på Nedre Johnsrud. Han og kona Anne Johannesd. var begge 44 år. Hjemme var 4 barn, Anne 13, Johanne 12, Sara 9 og Marthe 7 år. Andreas Amundsen 13 år var tjenestedreng. Ole Hansen Burud-Haugen kom i 1820 som leilending til Nedre Johnsrud (nordre). Han var sønn til husmann Hans
Pedersen og kone Barbro Olsd. Haugen. I 1835 var Ole Hansen 36 og kona Johanne Paulsd. 33 år. Hun var datter til forrige bruker Paul Torsteinsen. De hadde 4 barn, Hans 10, Andreas 9, Marte 7 og Johan 2 år. Simen Hansen, 19 år var tjenestedreng. Ingebør Axelsd., 22 år var tjenestepike. Paul Torsteinsen og Anne Johannesd., 64 år var føderådsfolk. Ole Hansen var leilending på Nedre Johnsrud til 1862. Han reiste til Amerika for å besøke en sønn, og ble der et par år. Da han kom hjem, fikk han ikke gården tilbake. Han døde på Dønski. Familien hadde 3 sønner og 4 døtre. Datteren Martine ble gift med den etterfølgende bruker på Nedre Johnsrud, Martin Christensen Ende. Han overtok gården i 1862. I 1865 var Martin Christensen leilending på Nedre Johnsrud. Han var 26 og kona Martine Olsd. 24 år. De Hadde ikke barn. - Hans Johansen, 24 og Martin Johansen, 13 år, begge fra Hole, var tjenestegutter. Anne Dorthe Svendsd., 17 år var tjenestepike. Ole Hansen, 66 år var føderådsmann. -På gården hadde de i 1865, 3 hester, 6 kyr, 8 sauer og 2 griser. De sådde 1 tønne bygg, 1 1/2 t. havre og satte 8 tønner poteter. Martin Christensen var leilending i 1875. Kona Martine
Olsd. døde i 1874. - I 1875 var Martin Christensen 36 år og enkemann. Han hadde en datter Othilie Martinsd. , 1 år. Hans Christensen, 18 år og Ferdinand Olsen, 15 år var
tjenestegutter. Jonette Christensd., 26 år og Torine Sørensd., 17 år var tjenestepiker.
På Nedre Johnsrud var det i 1875, 4 hester, 7 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris. De sådde 2 tønner bygg, 9 t. havre, 405 skålpund gressfrø, og de satte 4 tønner poteter.
Martin Christensen ble gift for annen gang med Mathea Paulsd. Guriby. De fikk mange barn, Othilie født i 1874, Maurits, Caroline, Magna, Emilie, Torvald, Kristian, Lud
vig, Torleif og Marta. Martin Christensen var i 1885 landbonde på Nedre Johnsrud under Bærums Verk.
Sønnen Kristian Martinsen Johnsrud kjøpte Johnsrud, nedre, gnr. 101, bnr. 1 i 1920. Han var gift med Helga, f. Myhre.
Kristian Johnsrud var eier før og etter siste krig. Sønn en Thorvald Johnsrud, f. 1921 overtok gården etter faren
i 1961. Han ble i 1954 gift med Reidun Burud, datter av Einar Burud. Barn: Anne Torill, f. 1954.
Gården Nedre Johnsrud (nordre) er på ca. 100 dekar dyrket jord og ca. 270 dekar skog.

JOHNSRUD, nedre (søndre nr. 101 , bnr. 2 .)
I 1770 solgte Gulbrand Johannesen 1/4 av Nedre Johnsrud til Halstein Christensen Bjerke med forbehold av halve Engebråtan . Halstein Christensen Bjerke var gift med Gjertrud Larsd. Wensaas. Han solgte gården i 1791 til Jon Olsen Krysby. Han var sønn til Ole Jonsen og hans kone Kari Nilsd. Jon Olsen Krysby var i 1801 eier av Nedre Johnsrud, søndre del. Både han og kona Eli Christensd. var 37 år. De hadde 4 barn, Christen 12, Ole 10, Johanne 7 og Inger 2 år. Jon Olsen døde i 1813, 50 år gammel.
I 1815 var Jon Olsens enke Eli Christensd. 53 år og selveier. Sønnen Ole Jonsen var 20 år og soldat. Anders Larsen, 24 år var tjenestedreng. Anne Gulbrandsd., enke,
hadde føderåd. I 1825 var sønnen Ole Jonsen eier. Han var gift med Gjertrud Pedersd. De hadde 3 barn. Ole Jonsen døde i 1853.
Hans Olsen var på Nedre Johnsrud i 1835. Han var 36 og kona Marte Hansd. 51 år. Hellene Svendsd., 14 år var tjenestepike. Eli Christensd., 73 år og enke, hadde føde
råd. Jon Olsen var eier av Nedre Johnsrud (søndre) i 1865. Han var 3 3 og kona Karen Andersd. 3 3 år. Det var 4 barn, Olaus 11, Gunvor 8, Lars 6 og Andreas 1 år. - Gunhild, 77 år var føderådskone fra Norderhov. Maren Jensd. 16 år var tjenestepike. - På gården var det i 1865, 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. De sådde 3/4 tønne bygg, 2 t. havre og satte 2
1/2 tønne poteter.
Jon Olsen var i 1875 fortsatt eier av Nedre Johnsrud. Han var 4 3 år og enkemann. Datteren Gunvor, 18 år var hjemme, og Lars, 15 år hjalp faren. August var 8, Hans 6, Mathil
de 3 og Karoline 1 år. -På Nedre Johnsrud var det i 1875, 1 hest. og 4 kyr. De sådde 1 tønne bygg, 2 t. havre, 20 skålpund gressfrø og satte 2 tønner poteter.
Jon Olsen var eier av Nedre Johnsrud i 1888. - Sønnen Olaus Jonsen var eier i 1903 og 1924. Søsteren Gunvor Jonsen ble gift med Paul Toresen Hellerud. Olaus Jonsen
var gift med Elise Guriby. Barn: Paul, Karl, Jon og Karen. Paul Olausen Johnsrud ble deretter eier. Han var gift med Anette, datter til smed Hans Hansen Trulsrud. Barn: Elise, Sigrun, Dagny, Arne, Alfred, Torger, Hans og Erling. Paul Johnsrud døde tidlig. Anette Johnsrud var eier i 1939. Alfred Johnsrud, f. 1919 overtok Nedre Johnsrud i 1944.
Han ble i 1942 gift med Borghild Andresen. De hadde en datter Karin, f. 1943. Hun ble gift med Jan Rosenberg. Karin Rosenberg overtok gården da faren døde. Hun er eier
i 1990 og moren bor på gården. Gården Johnsrud, nedre, gnr. 101, bnr. 2, er på ca. 40 de kar dyrket jord og ca. 500 dekar skog og annen utmark. -
Nye hus er bygd på gården.

JOHNSRUD, nedre (østre nr. 101, bnr. 8.)
Gulbrand Johannesen solgte i 1770 1/4 av Nedre Johnsrud til Lars Christensen Bjerke. Lars Christensen var eier av Nedre Johnsrud i 1801. Han var 53 og kona Anne Gulbrandsd. 57 år. Sønnen Christen Larsen var 15 og datteren Anne Larsd. 13 år. Lars Christensen solgte Johnsrud, nedre (østre) til Peder Anker, Bærums Verk. Lars Christensen var leilending en tid. I 1815 var Christen Larsen inderst og soldat. Han var gift med Haagine Christiansd. Dæli. Hun døde i 1812, mens mannen var i Fredrikstad i hæren. - Christen Larsen ble i 1813 gift med Eli Nilsd. Wensaas. Han var 30 og kona 42 år. Deres sønn Lars Christensen var 1 år. Johannes Sørensen, 32 år var tjenestedreng. Anne Gulbrandsd., 70 år var enke.
Christen Larsen var i 1835 leilending på Nedre Johnsrud. Han var 54 og kona Maria Johansd. 56 år. Hans sønn Lars Christensen var blitt 21 år. Christie Larsd. 19 år var
tjenestepike .
I 1865 var Henrika Evensd. leilending på Nedre Johnsrud under Bærums Verk. Hun var 50 år og enke. Henrika Evensd. var i 1835, 19 år gammel og tjenestepike hos Søren Gulbrandsen Muserud. - Hjemme var Johan Sørensen 22 år. Hans datter Sørine var 5 år. Christen Sørensen var 17 og Maren Sørensen 15 år.
I 1875 hadde sønnen Johan Sørensen overtatt som leilending på Nedre Johnsrud. Han var 32 år. Broren Christen, 27 år var jordbruksarbeider. Søsteren Maren Sørensd. var 25 år og hjalp broren. Hans datter Sørine Johansd. var 15 år. - Henrika Evensd., 60 år og enke, var føderådskone . - På Nedre Johnsrud var det i 1875, 1 hest, 4 kyr og 1 gris.
De sådde 1 tønne bygg, 4. t. havre, 25 skålpund gressfrø og 2 1/2 tønne poteter.
Johan Sørensen var i 1885 landbonde på Nedre Johnsrud. Søsteren Maren var hjemme. Hun hadde et barn. Hans Gulbrandsen Haug var i 1890 leilending på Nedre
Johnsrud. Han var sønn til Gulbrand Halvorsen Haug og Caroline Larsd. Skollerud. Han ble eier av gården i 1921.
Hans Gulbrandsen ble gift med Harriet Martinsen Nedre Johnsrud. De fikk 3 barn, Gulbrand, Kirsten og Johannes. Gulbrand Haug tok over gården i begynnelsen av 1930-årene og var eier til 1970-årene. Han ble gift med Anna Seim, datter til lærer Nils Seim. De hadde 2 barn, Randi Harriet og Hans. Nils Seim var lærer ved Skui skole og
kirkesanger ved Bryn kirke. Gulbrand Haug drev i flere gårdsdriften. Han var med i utvalg. år pelsdyrgård ved siden av kommunestyret og forskjellige
Sønnen Hans Haug er eier i 1990. Han har vært ansatt i det militære. - Gården Johnsrud, nedre (østre), gnr. 101, bnr. 8, er på ca. 4 0 dekar dyrket jord og endel skog.

JOHNSRUD, nedre (vestre nr. 101, bnr. 6
Gården ligger mellom Lommedalsveien og Gamleveien, sør for Johnsrudgata. Den ble fradelt i 1876 av Johnsrud, nedre, gnr. 101, bnr. 2. - Den nye Lommedalsveien var bygd ferdig, og den nye gården fikk arealet på vestsiden. Ny gårdsbebyggelse ble oppført. Martin Henriksen var den nye eieren. Hans far Henrich Olsen, 20 år gammel, var i 1815 skomaker og bodde i Engebråtan under Bjerke.
I 1835 var Henrich Olsen husmann uten jord og handverker. Han var 41 og kona Haagine Olsd. 27 år. Sønnen Jon Henriksen var 20 år. De hadde 3 barn, Hans 8, Elen 6 og Martin 1 md. Henrich Olsen var flyttet til plassen Nyhus og var gift for annen gang. Martin Henriksen bodde i 1865 i Nyhus og var selveier og skomaker. Han var 30 og kona Olme Andreasd. 25 år. Martin
Andreassen, 14 år var læregutt. - Familien hadde i 1865 2 kyr. De sådde 1/4 tønne bygg, 1/2 t. havre og satte 2 tønner poteter. Martin Henriksens far Henrich Olsen bodde også i Nyhus og ble kalt husmann. Han var 7 1 og kona Haagine Olsd. 57 år.
Sønnen Lars Henriksen, 21 år var skomaker. - Familien hadde 1 ku. De sådde 1/16 tønne bygg og satte 1/2 tønne poteter. Martin Henriksen bodde i 1875 fortsatt på plassen Nyhus. Han var selveier, skomaker og landhandler. Han var 40 og kona Olme Andreasd. 35 år. Gust 7 og Kristian 3 år. var veverske etc. - Familien 3 sauer og 1 gris . De sådde satte 2 tønner poteter. I 1885 var Martin Henriksen.De hadde 3 barn, Hans 9, Au- Hans mor Haagine Olsd. 67 år hadde 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 3/4 tønne bygg, 2 t. havre og flyttet til den nye gården på Nedre Johnsrud. Han drev som landpostbud fra Sandvika til øverst i Lommedalen. - Hans datter Julie Martinsen ble gift med Lars Kristensen Burud. Lars Kristensen var sønn til leilending Kristian Larsen Nordre Burud. Bestefaren Lars Rasmussen kom som leilending fra Rustan i Asker til Nordre Burud.
Lars Kristensen Burud og kona Julie Martinsd. hadde 7 barn, Karen, Karl, Petter, Haakon, Hans, Fredrik og Olav. Datteren Karen døde ung. Lars Kristensen og sønnen Karl
døde i 1918 i "spanskesyken" . Senere druknet sønnen Haakon. Julie Burud drev gården til 1931. Sønnen Fredrik Burud overtok Nedre Johnsrud. Han ble gift med Olaug Skollerud. De fikk 3 barn, Herborg, Randi og Aasta. Sammen med bror en Olav drev Fredrik Burud en trevarefabrikk hjemme på gården. - Tomter av gården ble fradelt til familien.
Resten av jorda, ca. 5 dekar, brukes av svigersønnen Henrik Henriksen.

 

Gnr. 102 Johnsrud, øvre

Husmannsplasser
Gulhoug
Sydbraaten, Sørbraaten, Søbråtan
Stensrud, Steinsrud
Kleven, Trillerud

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Johnsrudkvenna
Johnsrud sag, mølle, kassefabrikk –plassen Sagstua
Granbakken

 

JOHNSRUD, øvre nr. 102.
Øvre Johnsrud ble bosatt i middelalderen. Det er mulig at her lå en eldre gård. Gravrøysa som ligger ved Sagasen kan tyde på det. Den eldre gården, som er glemt, kan være
ryddet i yngre jernalder. I 1625 var Jacob Rosenkrantz' barn eiere. Gården hørte til Nesøygodset.
Skattematrikkelen 1647: "Jonsrud som Christen bruger, Morten Larsen med boxell 15 lpd. salt 2 dr." Halvgard.
I 1661 eide Morten Lauritzen hele Øvre Johnsrud Nilsen Leuch ble eier i 1665. Peder Bruker av Øvre Johnsrud i 1647 het som nevnt Christen. Oluf Carlsen var bruker fra 1660 til 1680. - Anders Christensen, som antakelig var sønn til nevnte Christen, var bruker fra 1680.
Anders Christensen fikk i 1696 kjøpt Øvre Johnsrud av Morten Leuch. Unntatt var Johnsrudsaga . Gården ble på lagt å selge sagtømmer til Morten Leuch fra egen skog og
ålmenningen . Allerede i 1697 var Øvre Johnsrud gjestgivergård, og derfor fri for enkelte skatter. - På loftet på Øvre Johnsrud står en to meter lang eikekiste. Den har et vakkert smijernsbeslag. På låsen står årstallet 1699. Anders Christensen var gift med Maren Sørensd. Ringi. De hadde 2 barn, Christen og Anders. - Anders Christensen
døde i 1703 og enken ble eier en tid. Maren Sørensd. Ringi giftet seg for annen gang med Jon Gulbrandsen, sønn til Gulbrand Christensen Nedre Johnsrud.
De fikk 2 barn, Søren og Kirsti. Maren Sørensd. døde i 1716.
Omkring 1720 giftet Jon Gulbrandsen seg for annen gang med Randi Toresd. , og de fikk 2 barn, Tore og Anders. Randi Toresd. døde i 1726.
Christen Andersen og Søren Jonsen drev Øvre Johnsrud til 1739. - Søren Jonsen kjøpte Johnsrudsaga av Karen Leuch i 1737. - Christen Andersen var gift med Randi Hansd. De hadde 2 barn, Anders og Anne Maria. Både Christen Andersen og Søren Jonsen ga i 1739 skjøte til Anders Andersen. Han var sønn til Anders Christensen
og drev gården fra 1739 til 1754, da han døde nær 50 år. - Anders Andersen var gift to ganger, første gang med Randi Nilsd. Gjønnes. De hadde 4 barn. Randi Nilsd. døde i
1748, og Anders Andersen ble gift for annen gang med Kari Jørgensd. De hadde en datter Randi. Ved auksjon etter Anders Andersen i 1755 ble Øvre Johnsrud
solgt til Jacob Toresen fra Berger i Asker. Plassen Sagstuen var ikke med i salget. Karen Leuchs rett til sag tømmer ble fortsatt gjeldende. Jacob Toresen var gift med
Rønaug Gulbrandsd. Furuset. De eide Øvre Johnsrud til 1762.
Gården ble solgt til Lars Hansen Haga. Han ga i 1763 bygsel på halve gården til broren Peder Hansen. Lars Hansen døde i 1768, og gården ble solgt til Hans Hansen Haga.
Hans Hansen Haga ble i 1776 gift med Thore Hansd. Horni. De hadde 6 barn, Hans, Thore, Margrete, Mari, Lovise og Anne. Datteren Anne var sinnsyk, og hun og moren skulle ha opphold. - I 1801 var Hans Hansen 64 og kona Thore Hansd. 54 år. Av barna var Hans 14, Thore 11, Mari 21 og Anne 17 år. Helle Hansen, 31 og Johannes Larsen 18 år var tjenestedrenger. Mari Hendrichsd., 21 år var tjeneste pike .
Hans Hansen Haga døde i 1814. Sønnen Hans Hansen overtok. Han var i 1815, 27 år, selveier og gjestgiver. Moren Thore Hansd., 66 år og enke, hadde føderåd. Mari 34,
Lovise 32 og Anne 30 år var hjemme. Anders Hansen 27, Ole Knudtsen 15 og Haagen Knudtsen 12 år var tjenestedrenger.
Christine Johnsd. , 19 år var tjenestepike. Hans Hansen ble i 1817 gift med Eli Eriksd. Syverstad. I 1825 var han 38 og kona Eli Eriksd. 32 år. Søsteren Anne Hansd., 40- år og sinnsyk, var hjemme. Hans Andersen, 20 år var tjenestedreng. På gården bodde også Christen Pedersen, 26 år og "postkarl" og videre Carl Andersen 24
år og "skydsskaf f er " . Hans kone Anne Paulsd. var 23 år. Chirsten Larsd., 24 og Anne Christensd. 22 år var tjenestepiker.
Hans Hansen døde i 1831 bare 44 år gammel. Enken Eli Eriksd. ble i 1833 gift med Even Trulsen fra Røyken.
I 1835 var Even Trulsen selveier og gårdbruker. Han var 29 og kona Eli Eriksd. Syverstad 42 år. De hadde en datter Anette H. Evensd. 2 år. Hans Johnsen 28 og Søren
Johnsen 21 år var tjenestedrenger. Haagine Thoresd. 18, Elen Eriksd. 18, Johanne Larsd. 22 og Anne Leonardsd. 14 år var tjenestepiker. Elen Østensd. 48 og Anne Hansd.
50 år var legdslemmer. Even Trulsen Johnsrud var i 1865 gårdbruker og gjestgiver. Han var 59 og kona Eli Eriksd. 72 år. Sønnen. Truls Evensen Johnsrud, 29 år var agronom. Haagine Thoresd. 48 år var husholderske. Thorvald Christiansen, 20 og Johan Sørensen, 35 år var tjenestegutter. Jonette Johansd. 21, Maren Johansd. 19 og Kari Guttormsd. 22 år fra Gol, var 65 tjenestepiker. Anne Hansd., 80 år hadde føderåd. Hun var datter til Hans Hansen, tidligere eier av gården, og var sinnsyk. Samuel Olsen, 11 år var legdslem. På Øvre Johnsrud var det i 1865, 7 hester, 16 kyr, 16 sauer og 3 griser. De sådde 1 tønne hvete, 1 t. rug, 3. t. bygg, 7 t. havre og satte 5 tønner poteter.
Even Trulsen Johnsrud kjøpte i 1861 Danielsbråtan eller Kampen av Hans Olsen.

I noen år eide Johnsrud-f amilien gården Isi, mellem. Datteren Anette Evensd. giftet seg i 1865 med professor Gustav Clemens Hebbe fra Sverige. Hun ble kjent med han
da han besøkte Øvre Johnsrud. De fikk gården Isi, mellem, i medgift. De måtte senere gå fra gården på grunn av økonomiske forhold. Helge Ellingsen Enger kjøpte gården om
kring 1890. Anette Hebbe døde i 1910. Truls Evensen ble i 1869 gift med Elise Hebbe, datter av captein G.C.P. Hebbe, Jonkoping.
I 1875 var Truls Evensen Johnsrud gårdbruker. Han var 39 og kona Elise Gustavsd. Hebbe 26 år. De hadde 4 barn, Edvin 5, Mauritz 4, Tor Andreas 2 og Trygve 1 år. Even
Trulsen og Eli Eriksd. 82 år var føderådsfolk. Haagine Thoresd., 58 år var fremdeles husholderske. Martin Jensen, 19 og Olaus Jensen 37 år var tjenestegutter. Turid
Henriksd. 29, Lovise Jacobsd. 23, Johanne Christiansd. 19, Anne Roaldsd. 16 og Petra Jensd. 18 år var tjenestepiker. Søren Olsen, 78 og Christian Martinsen 14 år var legdslemmer. Baard Voss, 16 år og fra Kristiania, var losjerende.
Det samme var Jens Hundere, 2 7 år og sersjant fra Drammen. Gården hadde i 1875, 5 hester og 1 føll, 13 kyr, 3 kalver, 21 sauer og 4 griser. De sådde 1 tønne hvete, 1 t. rug, 4 t. bygg, 11 t. havre og satte 16 tønner poteter.
Truls Evensen drev Øvre Johnsrud i 1885. Faren Even Trulsen hadde føderåd. Moren Eli Eriksd. Syverstad var død. Familien fikk 7 barn, Edvin, Mauritz, Tor, Trygve, Elin,
Anna og Margrete . Truls Evensen var i 1888 og 1903 eier av Johnsrud, øvre, gnr. 102 . Etter at Truls Evensen Johnsrud var død, overtok sønnen
Edvin Johnsrud gården, og Trygve Johnsrud trevarefabrikk en, som faren hadde startet i 1881. Edvin Johnsrud ble gift med Judith, f. Halvorsrød. De fikk 3 sønner, Finn,
Thor og Even Hebbe. Edvin Johnsrud var eier av Øvre Johnsrud i 1924. Han døde tidlig, og enken Judith Johnsrud ble eier og drev gården helt frem til 1960-årene. Ole Hjørnegaard var en dyktig bestyrer i denne tiden.

Eldste sønn Finn Johnsrud overtok gården Øvre Johnsrud, men omkom ved en traktorulykke like etter. Hans enke og sønn kjøpte en liten gård i Valdres og flyttet dit.
Even Hebbe Johnsrud, f. 1927, ble eier av gården i 1965. Han ble i 1962 gift med Bjørg Sissel Puntervold. De har 4 barn, Anette f. 1963, Even Gustav, Ellen Birgitte og Ruth
Elisabeth. - Even Hebbe Johnsrud er magister og kunstkritiker, og kona Sissel Hebbe Johnsrud er lærer. Øvre Johnsrud har et areal, iberegnet Danielsbråtan, på
ca. 160 dekar dyrket jord, ca. 4000 dekar skog og ca. 500 dekar annet areal .
Hovedbygningen er bygd i første del av 1800-årene. Bygningen er i typisk empirestil. Mye tyder på at to eldre mindre bygninger er innebygd i den nye bygningen.
Bryggerhuset er fra 1860. De øvrige hus er bygd fra år 1900 og utover.
Flere husmannsplasser hørte til Øvre Johnsrud. KROKSKOGVEIEN, GAMLE RINGERIKSVEI, GAMLEVEIEN. Fra de tidligste tider var det ferdsel over Krokskogen til
Ringerike. Ferdselen gikk fra først av etter en kronglet sti - ridevei og senere kjørevei. OPP gjennom Lommedalen gikk trolig ferdselen på østsiden av dalen over til vestsiden i vadested over Lomma. Gravhaugene på Burud, Kirkeby, Wensås og Johnsrud tyder på bosetning på glemte gårder, som er eldre enn nevnte. Her har det ferdes folk i de tidligste tider. Ferdselen over Krokskogen gikk over tunet på Øvre Johnsrud, også etter at trafikken gikk etter Gamleveien fra Bærums Verk.
I 1594 dro biskop Jens Nilsson på sin visitasreise over Krokskogen til Ringerike. I hans beretning om reisen heter det bl . a . :
"Saa droge vi fra Lummebro i vester och norduest 1/3 off 1 fiering til Johnsrud den gaard ligger nest under Krokskougen, der kom Hans på Hole til bispenn. Saa droge wi
derfra nordvest 1 fiering och haffde en slem vey til en kleff heder Albukrochen, så der fra fromdelis i norduest of fuer Krokskougen, ".
Etter Gula- og Frostatingslovens påbud var bøndene i Norge pliktige å "gjøre fri skyds til kongens behov" . Bøndene klaget på misbruk, og kong Kristian IV var lydhør til
klagene. I 1632 kom en forordning om skyssordningen med skysstakster , og i 1648 om faste skifter med lønnede skysskaf f ere . Skifte skulle være med 1 mils mellomrom, og gjestgiveri med 3 mils mellomrom.

Bærums Verk kom i drift omkring 1620, og det ble behov for bedre veier. Ferdselen til Verket gikk de første årene etter kronglete gårdsveier. Gamleveien fra Bærums Verk
til Øvre Johnsrud ble etter hvert utbedret. Vinteren 1716 dro en avdeling på 2-300 mann av Carl XIIs tropper frem mot Krokskogen. De norske forskansninger lå
ved Krokkleiva. Den 16. april kom det til kamp. Svenskene hadde store tap, 32 døde og 26 sårede, blant dem major Nieroth. Svenskene trakk seg tilbake til Leiren ved
Johnsrud og Bærums Verk. Bøndene ble påført store skader på sine eiendommer. Det går frem av et bonnskrift i 1720. Det heter bl.a.:"Fienden har oss ganske utplyndret og helt fordervet".
Øvre Johnsrud ble tidlig g jestgivergård og skysstasjon. I 1737 er gården registrert som eneste gjestgiveri i Vestre Bærum, og i 1779 betalte Johnsrud 1 riksdaler årlig i av
gift. Det kom mange klager på Krogskogveiens dårlige tilstand. Peder Anker på Bogstad, og eier av Bærums Verk, ble utnevnt til generalveiintendant . I 1791 kom det en kongelig resolusjon. Veien over Lommedalen og Krokskogen ble opp høyet til kongevei og beordret gjort i stand. Den 3. juni 1791 klokka 6 om morgenen møtte 3 løytnanter og 33 menige soldater opp på Johnsrud for å begynne utbedringen av veien. Løytnantsbakken ligger på veien nordvest for Granbakken. Delet mellom Guriby og Øvre Johnsrud skog går over Løytnantsbakken. Navnet kan skrive seg fra ovennevnte utbedring av Krokskogveien, eller Kongeveien som den nå ble kalt.
I 1818 kom Øvre Johnsrud til å spille en rolle i den så kalte "bondekrig" . Bønder fra Valdres og Hallingdal kom i slutten av august i hundretall marsjerende over Krokskogen
for å klage til statsmaktene over sine økonomiske kår, særlig over skattene. En del av bøndene nådde frem til Johnsrud. Mannskaper fra det militære ble sendt mot dem,
men sivile embedsmenn klarte å få dem til å snu. Etter 14 dager kom bøndene igjen, og nå ble det militære satt inn, og mange ble ført inn til Akershus festning.
Ringeriksveien ble bygd ferdig til Langebru i 1807. Grensesteinen ved Langebru ble reist i 1807. Den markerer fylkesgrensen og grensen mellom Bærum og Hole. Veien ble
fra 1818 postvei på ruten Christiania-Bergen, og den ble rodelagt i 1826: "Fra Hovedveien No. 1 ved Lindebakke om Bærums Verk til Buskeruds Amt Grændse på Krokskogen ved Langebroe 24.210 alen". I 1846 ble det utført store utbedringsarbeider på Krokskogveien .

Det var stor ferdsel over Krokskogen, særlig i 1840-50 -årene. Fra Hadelands glassverk kom store lass til Christiania Glasmagasin. Ferdselen over Krokskogen avtok raskt etter at Ringeriks veien over Sollihøgda ble åpnet i 1858. - Øvre Johnsrud opphørte å være skysstasjon, og gjestgiveriet ble nedlagt.
Det ble for liten trafikk på Gamle Ringeriksvei.

 

Gnr. 103 Rognlien


(Rognlien nordre 103/2, Rognlia søndre 103/1, Rognlien nordre 103/3)

Fradelte tomter, parseller, småbruk
Rognlihøgda


Navnet kommer av trenavnet rogn. Rognlia var rydnings plass og lå i kongens ålmenning. Den tilhørte kronen. - Rognlia ble antakelig ryddet og bosatt i slutten av
1600-årene . Den 3. oktober 1766 ble lagretten satt på Rognlia. Rognlias grenser ble fastsatt og gården ble skylddelt og tatt opp i matrikkelen. Rognlia ble i 1766 bygslet til Paul Olsen og Hans Jonsen. Paul Olsen døde i 1782, og hans part ble overtatt av Lars Sørensen. Han døde i 1796 og enken fortsatte bygselen.
Hans Jonsens part ble i 1782 bygslet til Gullich Gullichsen. Gullich Gullichsen bygslet del av Rognlia i 1801. Han var 5 8 og kona Anne Hiermundsd. 61 år. De hadde 4 barn, Anne 28, Maria 17, Gunhild 13 og Ragnhild 8 år. Jøran Hier mundsd. var 55 år, ugift og understøttet av fattigvesenet. Hun var søster til kona. Jacob Jansen bygslet i 1801 også en del av Rognlia. Han var 34 og kona Goro Gullichsd. 32 år. Marte Gullichsd. 32 år og søster til kona, var tjenestepike. Goro Gullichsd. døde i 1803, og Jacob Jansen ble gift med Mari Gulbrandsd. Kona Mari og Jacobs lille datter døde i 1806. Anne Paulsd. bygslet i 1801 del av Rognlia sammen med sin sønn. Hun var 56 år, enke etter Lars Sørensen og datter til forrige bygselmann Paul Olsen. Sønnen Ole Larsen 24 år var enkemann. Kona Ingeborg Jægersd. Isi døde i 1800. Ole Gjermundsen fikk bygsel i 1807 på del av Rognlia. Han var gift med Gunhild Gullichsd. Ole Gjermundsen var bygselmann i 1815. Han var 36 og kona Gunhild Gullichsd. 30 år. Datteren Anne Olsd. var 2 år.
Konas søster Ragnhild Gullichsd. 24 år var tjenestepike. Anders Olsen var i 1815 husmann på gården Rognlia. Han var 38 og kona Berthe Andersd. 40 år. Sønnen Ole Andersen var 3 år. Ole Gjermundsen døde i 1815. Hans enke Gunhild Gullichsd. ble gift med Jan Andersen. Han ble bruker av halve Rognlia.
Den andre halvdel av Rognlia fikk Nils Nilsen Ende bygsel på i 1808. Jacob Jansen, som hadde bygselen, døde i 1817. Nils Nilsen Ende var gift med Haakine Christensd. Rud. Torstein Embretsen var i 1815 husmann med jord. Han var 61 og kona Ambjør Pedersd. 46 år. De hadde 7 barn, Gunhild 21, Olme 17, Ingeborg 13, Larma 9, Ingebret 5,
Andrina 3 og Andreas 1 år. Ole Christensen 3 år var pleiebarn.

ROGNLIEN, nordre nr . 103 , bnr . 2 .
Jan Andersen, som var bruker, fikk i 1823 skjøte på Nordre Rognlia. Han ble i. 1821 gift med Christi Johannesd. I 1824 solgte han gården til Stein Larsen Brynsbakken under
B jørumskogen . I 1825 solgte Stein Larsen Nordre Rognlia til Anders Paulsen Kjaglia. Han var eldste sønn til Paul Olsen. - Anders Paulsen var i 1825, 47 år gammel og det var også hans kone Marthe Larsd. De hadde 4 barn, Paul 11, Maria 9, Larma 6 og Haagine 3 år. Anders Paulsen var i 1835 fortsatt eier av Nordre Rognlia.
Han var 58 og kona Marte Larsd. 57 år. Hjemme var Paul 21 og Haagine 14 år.
I 1836 solgte Anders Paulsen gården til Claus Wrangel, som i 1838 solgte Nordre Rognlia til Jørgen Paulsen Kjaglia. Anders Paulsen, som den eldste av brødrene, overtok hjem stedet Kjaglia. Jørgen Paulsen drev Nordre Rognlia til 1844, da han solgte gården til Nils Andersen Hilton. Han var yngste sønn til husmann Anders Andersen i Hilton.
1 1865 hadde Anders Nilsen overtatt Nordre Rognlia. Han var 41 og kona Christine Johansd. 38 år. Hans far Nils Andersen var 62 år og føderådsmann . - På gården Nordre
Rognlia hadde de i 1865, 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. De sådde 1/16 tønne hvete, 1/4 t. bygg, 1/2 t. havre og satte 2 tønner poteter.
Anders Nilsen var i 1875 fortsatt eier av Nordre Rognlia. Han var 51 og kona Christine Johansd. 48 år. Hans far Nils Andersen Hilton var 72 år.
Anders Nilsen var eier i 1885. Nordre Rognlia ble i 1898 solgt til eieren av Søndre Rognlia, Ludvig Rognlien. Ludvig Rognlien var eier av begge Rognlia-gårdene i 1903.
Han kjøpte i 1907 gården Søndre Guriby. Nordre Rognlia ble i 1916 solgt til disponent Lyche, Hamang Papirfabrikk. Husene er forlengst borte.

ROGNLIA, søndre nr. 103, bnr. 1.
Johan Christoffersen var i 1835 bygselmann på del av Rognlia. Både han og kona Daarte Nilsd. var 30 år. Daarte Nilsd. var i 1825 tjenestepike på Øvre Haug. Johan
Christoffersen var sønn til Christoffer Nilsen, Nedre Haug. Det var 3 barn, Christine 7, Haagine 6 og Johanne 5 år. Ved kgl. skjøte av 1848 ble Johan Christoffersen eier av
Rognlia, søndre, gnr. 103, bnr. 1.

I 1865 var Johan Christoffersen og kona Daarte Nilsd. 60 år. Hjemme var Martin 20 og Caroline 14 år. Christian Gustavsen 3 år var dattersønn. -På Søndre Rognlia var
det i 1865, 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. De sådde 1/4 tønne bygg, 1 t. havre og de satte 3 tønner poteter. Johan Christoffersen solgte i 1869 Søndre Rognlia til
Jakob Larsen, og kjøpte i 1870 en del av Nordre Rognlia. Jakob Larsen, som kjøpte Søndre Rognlia, var fra Nummedal . Kona Turid Pedersd. var fra Ål i Hallingdal. Han kom
først til Christiania, og senere som skogsarbeider til Bærum. Jakob Larsen var i 1875 selveier på Søndre Rognlia. Han var 53 og kona Turid Pedersd. 38 år. Sønnen Ludvig Paulus Jakobsen var 4 og datteren Annette ' Mathilde 3 år .e Lina Ingebretsd. 19 år var barnepike, og var delvis under støttet av fattigvesenet. -På gården var det i 1875, 1
hest, 3 kyr, 3 ungdyr og 6 sauer. De sådde 3/8 tønne bygg og satte 3 tønner poteter.
Jakob Larsen var i 1885 fortsatt eier av Søndre Rognlia. Han kjøpte som nevnt Nordre Rognlia i 1898. Sønnen Ludvig Jakobsen Rognlien overtok, og var eier av
Rognlia i 1903. - Ludvig Rognlien kjøpte Søndre Guriby i 1907. Han kjøpte også del av Øvre Bjerke, som han utparsellerte .
Rognlia ble i 1916 solgt til disponent Lyche ved Hamang Papirfabrikk.


ROGNLIEN, nordre nr. 103, bnr. 3.
Da Johan Christoffersen i 1869 solgte Søndre Rognlia, kjøpte han i 1870 del av Nordre Rognlia av Anders Nilsen. I 1875 hadde han overdratt denne del av Nordre Rognlia til
datteren Karen og svigersønnen Søren Alfsen. De bodde i 1865 på plassen Bråtastua under Nordre Guriby. Han var 34 og kona Karen Johansd. 35 år. De hadde 2 døtre, Maren Christine 8 og Anne 4 år. Svigerforeldrene Johan Christoffersen og Daarte Nilsd. var begge 70 år. - På småbruket var det 1 hest, 2 kyr og 2 sauer. De sådde 3/8
tønne bygg og satte 1 1/2 tønne poteter. Småbruket ble solgt til Nils Anton Evensen. Han var eier i 1885 og 1903. - Ludvig Rognlien kjøpte i 1903 småbruket
Rognlia, nordre, gnr. 103, bnr. 3. Han ble dermed eier av hele Rognlia, unntatt en tomt som var fradelt i 1892.

KROKSKOGEN PELSDYRFARM.
I mellomkrigsårene ble det bygd to revef armer på Rognlia. Den ene lå sør for Søndre Rognlia og den andre på nord siden. Den søndre revef armen var i bruk frem til siste
verdenskrig. Driften av revef armene ble lite lønnsomme. Det var dyr transport av revemat og annet, som var nødvendig for driften. Veien til Rognlia var lang, bratt og kronglete. Etter siste krig kjøpte tidligere ordfører i Bærum, ingeniør Bjarne Corwin, en hyttetomt av Øvre Johnsrud, nær Rognlia. Han bekostet utbedring av veien til bilvei.
En gammel dårlig kjørevei gikk nordover til Langebru, og er vist på kart fra 1825. Det var behov for forbindelse over skogen til Langebru og derfra sørover til Kjaglia.
Gården ROGNLIA i senere år.
Disponent Lyche, Hamang Papirfabrikk, ble eier i 1916. Johan Bjerke fra Nedre Bjerke ble i 1917 bestyrer på Søndre Rognlia. Han fikk kjøpt gården Rognlia i 1942 av en
bank. Kona Netta Rognlien var fra Adalen. Etter at Johan Bjerke døde, ble datteren Ragnhild og svigersønnen Martin Johansen eiere i 1962. Barn: Anne Lise, f. 1948. -
Rognlia er på ca. 60 dekar dyrket mark, ca. 95 dekar annen innmark og 135 dekar skog. Våningshuset er fra 1875.
Rognlia fikk vei i 1955 og elektrisk strøm i 1960-årene.

 

GURIBY nr. 104.



Navnet ble i 1398 skrevet Gudridubøle og i 1666 Gurebye Etter kvinnenavnet Gudridr eller Guri. Guriby ble antakelig ryddet i yngre jernalder. Gården var kirkegods til reformasjonen. Den hørte til bispestolen i Oslo. - Skattematrikkelen 1647: "Guriby som Hans bruger, Ko.Ma. med boxell 1/2 pd. are maldt. 1 dr. Fjerdings gård.
I 1661 var lagmann Jørgen Philipsen eier av Guriby. Hans enke solgte gården i 1697 til brukeren Anders Henriksen Stein. Han var sønn til Henrik Henriksen, født i Sverige
av finsk ætt. Familien bodde på Krokskogen, og kom senere til Stein og fikk bygsel på gården. I 1647 var Hans Guriby bruker av gården. Oluf Pedersen var bruker fra 1660-årene til 1686, da han døde. Oluf Pedersen var gift to ganger, annen gang med Eli Alfsd. Ende. De hadde 6 barn. Da Oluf Pedersen døde, giftet Eli Alfsd. Ende seg med Anders Henriksen. De fikk datteren Sigrid. Anders Henriksen ble eier av Guriby i 1697. Da kona døde i 1706, giftet han seg med Else Gulbrandsd. De fikk 5
barn, Eli, Chatrine, Anne, Marie og Chirsti. Anders Henriksen døde i 1729.
Else Gulbrandsd. giftet seg annen gang med Jens Larsen. Hun døde i 1742. Eli Andersd., eldste datter til Anders Henriksen Stein, ble gift med Johannes Larsen. Han var
sønn til Lars Hansen Skui. Johannes Larsen døde i 1740, og Eli Andersd. giftet seg med Henrik Paulsen. Johannes Larsen Skuis sønn, Lars Johannesen, ble husmann
på plassen "Aasen" under Guriby. Sønnen Tore bodde på Ende . Henrik Paulsen ble eier av Guriby. Han fikk også bygget på "Guribyholmen" , som i 1557 hørte til kongen, men ble brukt av Guriby. - Henrik Paulsen var som nevnt gift med Eli Andersd., enken etter Johannes Larsen Skui. " De fikk 3 barn, Anders, Paul og Berte. - Både Henrik Paulsen og kona Eli Andersd. døde i 1790. Deres eldste sønn Anders Henriksen fikk i 1762 skjøte på halve Guriby, men ga gården tilbake etter 4 år. Han fikk
i 1768 igjen skjøte på halvparten, men da etter protest fra sønn til Johannes Larsen, husmann Lars Johannesen. Sønnen Paul Henriksen fikk i 1772 skjøte på den andre
halvpart av Guriby. Foreldrene fikk kontrakt på bruk av gården på livstid.

GURIBY, søndre nr. 104, bnr. 1.
Anders Henriksen fikk skjøte i 1768 på halve Guriby. Han var gift med Mari Gundersd. Isi. De hadde 3 barn, Anne, Jacob og Jan. Anders Henriksen døde i 1792.
Gården Søndre Guriby ble solgt på auksjon i 1794 til Peder Sørensen Ringi. Han var sønn til Søren Christensen, Nedre Ringi . Peder Sørensen Ringi var eier i 1801. Han var 41 og kona Mari Nilsd. Wensaas 30 år. De hadde 2 barn, Søren 3 og Christen 2 år. Knud Hendrichsen 13 år var tjenestedreng og Anne Andersd. 21 år var tjenestepike.
Kona Mari Nilsd. døde i 1808. Peder Sørensen giftet seg igjen i 1810 med Malene Nilsd. I 1815 var Peder Sørensen gårdbruker på Søndre Guriby. Han var blitt 58 og kona Malene Nilsd. 31 år. Hjemme var 4 barn fra første ekteskap, Søren 17, Christen 15, Christopher 13 og Ingeborg 11 år. Marthe Sørensd. 14 år var tjenestepike.
Peder Sørensen døde i 1821, og enken Malene Nilsd. giftet seg med Nils Hellesen Brenna. Sønnen Søren Pedersen over tok gården i 1821. Han var gift med Berte Larsd. Wensaas. I 1825 var Søren Pedersen 27 og kona Berte Larsd. 26 år. Christopher Pedersen 23 og Lars Uldrichsen 13 år var tjenestedrenger. Ingeborg Pedersd. 21 år var tjenestepike.
Søren Pedersen var i 1835 gårdbruker på Søndre Guriby. Han var 36 og kona Berte Larsd. Wensaas 35 år. De hadde 2 barn, Peder 7 og Martin 5 år. - Anders Nilsen 20 og Nils Hansen 17 år var tjenestedrenger. Sørine Nilsd. 19 og Elisabet Larsd. 20 år var tjenestepiker. Søren Pedersen døde i 1842, og enken Berte Larsd
gården til 1868. drev I 1865 var Berte Larsd. 65 år og gårdbruker. Sønnene Peder 37 og Martin 35 var hjemme. August Hansen 10 år var pleiesønn. Anton Hansen 19 år var tjenestegutt, og Elen Johnsd. 24 og Christine Nilsd. 23 år var tjenestepiker.
Lars Haaveldsen 76 år var leilending på Nedre Trulsrud.
En del av skogen til Søndre Guriby ble i 1855 solgt til Ivar og Christofer Rytterager De bygde Guriby sag. Peder Sørensen fikk skjøte på gården i 1868. Han ble gift
med Elen Sørine Jonsd. Hun var tjenestepike på gården i 1865. De hadde ingen barn. Da Peder Sørensen døde, ble Elen Sørine Jonsd. i 1874 gift
med Martin Halvorsen Skollerud. 1 1875 var Martin Halvorsen gårdbruker på Søndre Guriby. Han var 23 og kona Elen Sørine Jonsd. 33 år. Sønnen Peder
Martinsen var 1 år. Jon Olsen 61 år, Asker, var føderåds mann. Hans Halvorsen og Hans Kaspersen, begge 18 år, var tjenestegutter. Martine Hansd. 25 og Karoline Andersd. 27 år var tjenestepiker. Martinius Martinsen 9 år var legdegutt. - På Søndre Guriby hadde de i 1875, 4 hester, 6 kyr, 2 kalver, 11 sauer og 2 griser. De sådde 1/2 tønne hvete,
3 t. bygg, 9 t. havre og de satte 3 1/2 tønne poteter.
Martin Halvorsen var eier av Søndre Guriby i 1888 og 1903. Sønnen Peder Martinsen ble gårdbruker på Øvre Haug. Den andre sønnen Hans Martinsen ble gårdbruker, først på Øvre Trulsrud, og senere på Nordby i Vestre Bærum. Da kona Elen Sørine Jonsd. døde, solgte Martin Halvorsen gården Søndre Guriby, og kjøpte småbruket Belsheim under
Beiset. Han ble annen gang gift med Tora Kirkerud. Martin Halvorsen Guriby deltok i kommunalt styre. Han døde i 1916. Sønnesønnen Hans Pedersen Øvre Haug arvet Belsheim. Ludvig Rognlien kjøpte Søndre Guriby i 1907. Han eide tidligere gården Rognlia. Han var gift med Marie, f. Berg fra Hole. Barn: Torger, John, Njål, Lars og Turid.
Sønnen Torger Rognlien, f. 1911, overtok gården i 1952 etter moren. Han ble i 1947 gift med Dagmar Anisdahl . Barn: Stein, f. 1953.
Søndre Guriby er på ca. 130 dekar dyrket jord og 1550 dekar skog og annen utmark. Våningshus, sidebygning og stabbur er fra omkring 1880. Fjøsbygningen er fra 1913. -
Stein Rognlien er bruker av Søndre Guriby i 1990.

GURIBY, nordre nr. 104, bnr. 4.
Paul Henriksen fikk i 1772 skjøte på Nordre Guriby, men overtok ikke før etter farens død i 1790. Paul Henriksen var eier i 1801. Han var 56 og kona Anne
Hansd. Haslum 48 år. Det var 4 barn, Erich 14, Hans og Lars 11 og Anders 8 år . - Berte Halvorsd., 38 år og ugift, var tjenestepike.
Sønnen Erich Paulsen, gårdbruker og soldat, var eier i 1815. Han var 29 og Kari Syversd. 34 år. Deres sønn Paul var 8 år. Christopher Svendsen 22 år var tjenestedreng og
Haagine Olsd. 34 år var tjenestepike. Anne Hansd., 62 år og enke, hadde føderåd. I 1825 var Erich Paulsen gårdbruker på Nordre Guriby. Han var 39 og kona Kari Syversd. 44 år. Sønnen Paul Erichsen var 18 år. Berte Christophersd. 24 år var tjenestepike, og Nils Olsen 12 år var tjenestedreng. Moren Anne Hansd.
Haslum 72 år hadde føderåd. Erich Paulsen var fortsatt eier i 1835. Han var blitt 49 og kona Kari Syversd. 54 år. Sønnen Paul Erichsen var 28 år. John Olsen 22 år var tjenestedreng. Haakine Hendrichsd. 19 og Christine Erichsd. 17 år var tjenestepiker.
I 1861 ble et større areal skog frasolgt Nordre Guriby Paul Erichsen 58 år var i 1865 eier av Nordre Guriby. Han var gift med Maren Gulbrandsd. 4 0 år fra Norderhov. De
hadde 3 barn, Annette 11, Mathea 10 og Elise Gunda 5 år. Nils Hansen 31 og Olaus Hansen 2 1 år var tjenestegutter fra Aker. Lovise Sørensd., 20 år og fra Hole, var
tjenestepike . I 1875 var Paul Erichsen død, og enken Maren Gulbrandsd. var gift med Edvard Olsen fra Hole. Han var 28 og kona Maren Gulbrandsd. 50 år. Hennes barn fra første ekteskap var Annette 21, Mathea 20 Og Elise 15 år. Emilie Pauline Edvardsd. 6 år var deres datter. Nils Sørensen 25 og Hans Pedersen 19 år var tjenestegutter.
-På Nordre Guriby var det i 1875, 3 hester, 7 kyr, 2 kalver. 8 sauer og 1 gris. De sådde 2 tønner bygg, 7 t. havre og satte 4 t. poteter. Edvard Olsen var eier av Nordre Guriby i 1888 og 1903. Da kona Maren Gulbrandsd. døde, ble Edvard Olsen gift med Anne Hellerud, datter av Johannes Olsen. De hadde 5 barn, Ingrid, Ellen, Marie, Johannes og Bernhardt . Edvard Olsen ble tredje gang gift med Karoline Weksahl fra Ringerike. De hadde 3 barn , Ivar, Kjell og Sigrun. Edvard Olsen Guriby drev Hamang sag, og bygde hus på Hamang og senere på Sandviksåsen, der Karoline Guriby senere bodde. Sønnen Ivar Guriby kjøpte Korvald gård på Nedre Eiker, og drev senere skog og sagbruk i Drangedal. Kjell Guriby bodde på Søndre Jong og var vognmann. Johan Kile fra Ringerike kjøpte Nordre Guriby. Han solgte gården i 1907 til Mauritz T. Johnsrud, men beholdt det meste av skogen. Mauritz T. Johnsrud var første gang gift med Laura Jonsen By. De hadde en datter Rønaug Elise, som senere overtok gården .
Mauritz T. Johnsrud ble annen gang gift med Ragna Olsen, datter av lærer Thorvald Olsen Vogellund i Asker. - Rønaug ble gift med Olav Kirkeby, sønn til Martin Olsen, Nedre
Kirkeby. De hadde 2 barn, Ernst Martin og Randi. Olav Kirkeby var eier i 1939. Rønaug Kirkeby døde tidlig. Sønnen Ernst Martin Kirkeby, født i 1921, overtok gården i
1961. Han ble i 1951 gift med Helga Seierstad. De har 2 barn, Stein Olav, f. 1952 og Finn, f. 1954.
Ernst Martin Kirkeby har utenom vanlig jordbruk drevet med grønnsaker og bær, kalkun- og kyllingoppdrett , og i det senere med hestehold.
Gården Nordre Guriby er på 110 dekar dyrket jord og ca. 200 dekar skog. Våningshuset er bygd omkring 1780 og ombygd i 1900. Stabburet er fra 1890, og uthusbygningen fra 1928 ble ombygd i 1976.

GURIBY SAG, GURIBY, søndre nr. 104, bnr. 2 og 5.



I november 1557 ble der utstedt kgl. bygselbrev på "et under gaarden Guriby liggende jord- og skogstykke, Guriby holmen, kongen tilhørende, men brukt under nævnte gaard"
Guribyholmen ligger ved Lomma ca. 1.5 km nordvest for Guriby. Her ved Sandbruf ossen lå Guribykvenna . Anno 1686 den 15. juni ble kvernene forfaret: "Guriby, enken: Bækkekvern til eget bruk, 1 ort skat" Det var enken etter Oluf Pedersen, Eli Alfsd. Ende, som var bruker. En del av skogen til Søndre Guriby ble i 1855 solgt til Ivar og Christofer Rytterager. Guriby sag ble av Rytter ager oppført på Guribyholma ved Sandbrufossen. Ole Christoffersen, Rytteragers fullmektig, bodde i 1865
på Guribyholma. Han var fra Norderhov. Ole Christoffersen var 44 og kona Gunhild Andersd. fra Hole 46 år. De hadde 7 barn, Christoffer 20, Anne 17, Marthin 14, Karen
12, Maren 9, Johan 6 og Annette 3 år. I 1875 var Ole Christoffersen husmann og sagbestyrer. Han var 54 og kona Gunhild Andersd. 56 år. Hjemme var Karen
22, Maren 19, Johan 16 og Annette 13 år. Ole Christoffer sens mor Marie, 7 7 år og fra Norderhov, bodde også der. - Ved Guriby sag på Guribyholma hadde de i 1875, 1 ku.
De sådde 3/8 tønne bygg, 3/4 t. havre og satte 2 tønner poteter.
Fra 1864 eide konsul I. Fuhr og fullmektig Ivar Rytterager Bjørum Sag. I 1870 overdro Ivar Rytterager sin part til Fuhr. - Ivar Rytterager kjøpte i 1862 ved tvangsauksjon
det senere "Havnevesenets hus". Han bygde også material hus på Kadetttangen for lagring av materialer fra Guriby og Bjørums sager. Guriby sag ble solgt til Drammen damphøvleri. De hadde kjøpt Bjørumsaga i 1873 av I. Fuhr. I 1883 kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen, Stein gård, Guriby sag. De var eiere i 1885. - Fullmektig ved
Guriby sag var Ole Henningsen. Han hadde kone og 4 barn. Det ble hugd sterkt i skogen, og tømmeret ble fløtet ned til Guribysaga, der det var stor sagbruksvirksomhet .
I 1903 var S.H. Ohlsen m.fl. eiere av skogen og saga. - Trelasthandler Gulbrand Olsen fra Eidskog kjøpte i 1903 Guriby sag, gnr. 104, bnr. 2 og 5. - Senere ble saga over
tatt av brødrene Ole, Harald og Gunerius Olsen. Guriby sag ( Guribyholmen ) er på ca. 20 dekar dyrket jord og ca. 15000 dekar skog i Hole. Tre våningshus ble bygd i
1926, høvleri 1925, nytt sagbruk 1963 og kontor- og uthus bygning 1937. Lomma var f løtningselv. Siste fløtning var i 1967.


AAMOT nr. 105.

Åmot ble antakelig bosatt i yngre jernalder. Gården ble ryddet mellom By og Wensås og er yngre enn disse. Navnet ble i 1398 skrevet Aamoote. Det betyr elvemøte. Lomma og Byelva (Vesleelva) møtes her. En liten del av Åmot hørte i 1398 til Asker kirke, for øvrig til bispestolen i Oslo. Skattematrikkelen 1647: "Aamodt som Oelle bruger, till
Ko.Ma. med boxell 1 pund are maldtt . 2 dr." I 1661 var gården "Maria proosti gaard", som Gabriel Marcelli hadde til bruk. Halvgard.
I 1660-årene ble Åmot solgt til Anders Nilsen og Cort Merker. Senere hørte gården til Nils Toller, og ble av hans arvinger i 1730 solgt til brukeren Gulbrand Svendsen.
Fortidsminner er funnet på Åmot. På Kampehøgda fant Martin Kampen flint pilespiss under hyttebygging. - Torbjørn Haug fant i 1960 skaf thulløks av mørk brunlig bergart.
Funnet ble gjort øverst i Kampebakkene . Som nevnt het brukeren i 1647, Ole. I 1663 bodde Olluff på Åmot .
I 1686 den 15. juni ble kvernene forfaret: "Aamot, Oluf: Bækkekvern til eget bruk, 1 ort skat." Militære ruller 1697: "Aamoed - Olle Olsen føed på samme
gaard 18 år." - Hans far Ole Andersen Åmot var sønn til Anders Isi. Ole Olsen ble senere bruker på Frogner, og var gift med Anne Hansd. Hun døde i 1734.
Svend Olsen, sønn til Ole Andersen, ble bruker på Åmot. Han var gift med Sigrid Gulbrandsd. Johnsrud. De hadde 6 barn, Gulbrand, Ole, Anders, Nils, Ragnhild og Berte.
Svend Olsen Åmot eide også Langelår. Svend Olsen ble dømt til døden etter en slåsskamp i en begravelse i 1729 på Guriby. Han slo Ole Evensen i hodet
med en lysestake slik at han døde av såret. I en overrett ble dødsdommen omgjort til en bot på 4 0 lodd sølv til den dødes arvinger. Svend Olsen Åmot døde i 1739, 85 år
gammel . Sønnen Gulbrand ble eier av Åmot ved skjøte i 1730. Han brukte gården sammen med faren, og senere var broren Nils Svendsen bruker av halve gården. - Gulbrand Svendsen var gift med Marte Guttormsd. De hadde 4 barn, Svend, Sigrid, Anne og Kari. Gulbrand Svendsen døde i 1742, og enken Marte Guttormsd. giftet seg med Lars Halsteinson, Øvre Haug. Lars Halsteinson ble eier av hele gården Åmot. Foruten de 4 barna i første ekteskap, fikk de sammen 2 barn, Guttorm og Gunhild. - Marte Guttormsd. levde til 1788 og ble 83 år gammel. Lars Halsteinson døde i 1789, 80 år gammel. I 1778 ble den ene halvdel, Aamot, nordre, solgt til Conrad Clausen, Bærums Verk. Gården ble senere bygslet. På den andere halvdel var det fortsatt selveiere. Manntallet over husmenn 1771 Axel Larsen." Aamot - Rasche Holle

AAMOT, søndre nr. 105, bnr. 1.
Guttorm Larsen fikk i 1784 skjøte av sin far Lars Halsteinson. Han var gift med Maria Rolfsd. I 1801 var Guttorm Larsen 50 og kona Maria Rolfsd. 48 år.
Sønnen Lars Guttormsen var 11 år. - Svend Gulbrandsen, 65 år hadde opphold på gården. Jon Arnesen, 14 år var tjenestedreng og Birte Fingalsd. 18 år var tjenestepike.
I 1815 var sønnen Lars Guttormsen gårdbruker og selveier. Han var 25 og kona Christine Hansd. 26 år. Sønnen Guttorm var 2 år. Maria Christensd. 30 og Inger Davidsd. 20 år var tjenestepiker. Christopher Ludvigsen 20 og Hans Hansen 17 år var tjenestegutter.
Lars Guttormsen var i 1825 fortsatt selveiende gårdbruker. Han var 36 og kona Christine Hansd. 37 år. Det var 4 barn, Guttorm 12, Maren 8, Haagine 3 og Hans 1 år. Christopher Syversen, 49 år var arbeidskar. Han var i 1835 husmann på "Guriby-Braaten" . Lars Guttormsen var i 1835, selveiende gårdbruker på Åmot. Han var 47 og kona Christine Hansd. 48 år. De hadde fått 8 barn, Guttorm 22, Maren 18, Anne 16, Haagine 14, Mons 10, Martin 8, Larine 6 og Thina 1 år. I 1865 var sønnen Guttorm Larsen selveier og gårdbruker. Han var 53 og kona Marie Larsd., fra Holtet i Aker, 35 år. De hadde 4 barn, Lars 11, Haagine 8, Hans 6 og Christian 2 år. Anton Simensen på 24 år var tjenestegutt, og Torine Hansd., 18 år var tjenestepike. Lars Iversen, 75 år var legdslem. - På Søndre Åmot var det i 1865, 3 hester, 4 kyr, 10 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete, 1 1/2 t. bygg, 5 t. havre, 1/8 t. erter og satte 5 t. poteter. Lars Jong kjøpte skogteig i 1872. Skogen ble senere kjøpt av Bærums Verk. Ole Christensen Bønsnes kjøpte Søndre Åmot. Han var i 1875 46 år og selveiende gårdbruker fra Hole. Hans kone Christine Arnesd. var fra Asker. Det var 7 barn, Hans 15, Margrethe 13, Anton 10, Johanne 8, Karen 5, Annette 3 og Petra 1 år. - Hans Pedersen, 74 år, far til kona, ble forsørget av familien. Maren Andreasd. 18 år var tjenestepike.
- Adolf Pedersen var 17 og søsteren Maren Sofie Pedersd. var 27 år. Ole Christensen Bønsnes var gårdbruker i 1885. Familien hadde fått 3 barn til, Kristen, Jørgen og Mathilde, i alt var det 10 barn. - Eldste sønn Hans Olsen ble eier avNordre Løken. Datteren Margrethe ble gift med Paul Toresen Hellerud.
Kristen 0. Aamodt var i 1903 gårdbruker på Søndre Åmot. Han ble gift med Lydia Josefine Berg Molvik fra Vesterålen. Deres barn var: Astrid, Arne, Ruth, Rolf, Eva og
Lydia . Kristen 0. Aamodt bygde Åmot sag omkring år 1900. Saga var i drift til lenge etter siste krig. Åmotsaga brant ned i 1962. - Kristen 0. Aamodt var ordfører i Bærum i 1920-22. I 1922 kjøpte Kristen 0. Aamodt gården Aamot, nordre, gnr. 105, bnr. 4. Han drev de to gårdene samlet, samtidig som han drev Åmot sag. De to sønnene Arne K. Aamodt og Rolf Aamodt deltok i driften. I 1965 overtok eldste sønn Arne K. Aamodt gården Søndre Åmot og Rolf Aamodt, gården Nordre Åmot .
Arne K. Aamodt, f. 1909 ble i 1937 gift med Gudrun Borthen. De har to barn, Svein Erik, f. 1938 og Tove, f. 1942. - Sønnen Svein Erik Aamodt overtok gården for noen år sid
en, da faren døde. Han er lærer.
Gården Åmot, søndre, gnr. 105, bnr. 1, er på ca. 60 dekar innmark og ca. 1000 dekar skog. Våningshuset er fra år 1900. Uthusbygningen brant, men ble gjenoppbygd i 1941.
Alf Aamodt ble eier av gårdens skog i ålmenningen gnr. 105, bnr. 3. Han var sønn til Hans Olsen Løken. - I 1990 eier hans sønn Thorstein Aamodt skogen, som er på ca. 1000 dekar .
AAMOT, nordre nr. 105. bnr. 4.
Nils Svendsen, sønn av Svend Olsen, ble bruker fra omkring 1740. Han var gift med Mari Larsd. Skui. De hadde 6 barn,Gulbrand, Even, Marte, Berte, Chirsti og Toline. Mari
L0 arsd. døde i 1777, 62 år. Nils Svendsen døde i 1778, 82 ar. Eldste sønn Gulbrand Nilsen fikk i 1766 skjøte av Lars Halsteinson, som var eier av hele gården.
I 1778 solgte Gulbrand Nilsen gården Nordre Åmot til Conrad Clausen, Bærums Verk, og tok feste på livstid på piassen Engen under gården. Gården, som tilhørte Bærums Verk, skal ifølge tradisjonen være overlatt forvalter Brobergs enke til bruk. - I 1801 var forvalter Brobergs enke, Maria Sal. Aamodt leilending. Hennes datter Inger Catrine Aamodt var 14 år. - Christopher Jensen, 30 og Anders Hellesen, 14 år var tjenestedreng er. Thore Mikkelsd., 18 år var tjeneste- pike.
Forvalterens enke, Maria Sal. Aamodt, 56 år var i 1815 leilending og gårdbruker. Johanne Olsd. Aamodt var 33 år
og datter. - Halvor Gundersen By, 27 år og Anders Jacobsen, 16 år var tjenestedrenger. Marthe Hansd., 27 år var tjenestepike. Gunnil Andersd., 20 år var på legd.
I 1825 var Maria Sal. Aamodt 66 år, enke og leilending. Hennes døtre Johanne Broberg og Inger Catrine var henholdsvis 43 og 38 år. Maria Aamodt, enke etter forvalter Broberg, bodde i 1835 på plassen Engen.
I 1835 var Halvor Gundersen By leilending på Nordre Åmot. Han var 48 og kona Aasle Hansd. 44 år. De hadde 5 barn, Gounder 14, Berte 12, Haakine 9, Christen 6 og Johanne 3 ar . I 1865 var Peder Hansen 61 år og leilending på Nordre Åmot. Han var sønn til Hans Pedersen Burudhaugen. Kona Marie Nilsd. Aspeskogen, 64 år var fra Sørkedalen. Sønn Lars Pedersen, 37 år, sønnesønn Anton Larsen, 17 år og datter Berte, 17 år, bodde på gården. Videre Marthin Pedersen, 31 år, inderst og dagarbeider. Hans kone Marie Olsd., 30 år var fra Hole. De hadde 3 barn, Maren 7, Peder 5 og Lovisa 1 år . - På leilendingsgården var det i 1865., 4 hester, 6 kyr og 15 sauer. De sådde 1/4 tønne hvete, 1/4 t. bygg, 6 t. havre, 1/8 t. erter og de satte 6 tønner poteter.
Peder Hansen var i 1875 fortsatt leilending på Nordre Åmot. Han var 71 og kona Mari Nilsd. 74 år. Sønnen Lars Pedersen, 47 år og kona Haakine Pedersd., 36 år hjalp til.
Deres barn var Mathea 15, Pauline 13 og Hans 1 år. - Peder Martinsen, 14 år var tjenestegutt.
Lars Pedersen var i 1885 leilending på Nordre Åmot. Det var 4 barn hjemme. - Maren Nilsd. var tjenestepike og Iver Bredesen var tjenestegutt. Mathea ble gift med Iver Brede
sen, som ble veivokter. Pauline ble gift med skogvokter Kristian Alfsen. Martin Aamodt bygde i Grønholt og var sagmester. Harald Aamodt, gift med Inga Olsen Lille jordet, overtok som leilending på gården. Harald Larsen Aamodt var bruker på Nordre Åmot til 1922. Kristen 0. Aamodt kjøpte Aamot, nordre, gnr. 105, bnr. 4, av Bærums Verk.
Harald Larsen Aamodt ble vaktmester ved Lommedalen skole. Da han gikk av for aldersgrensen, overtok datteren Aslaug vaktmesterstillingen . Hun er gift med Torbjørn Kirkeby, sønn av Georg Kirkeby, Øvre Kirkeby. Olav Aamodt, sønn av Harald Larsen Aamodt, ble vanfør etter leddgikt som liten. Han satt i rullestol, men var vanligvis å se ved stevner i idrettslaget m.v. , alltid i godt humør. Han var formann i vanførelaget så lenge han levde. Kristen 0. Aamodt drev de to Amot-gårdene sammen som ett
bruk. I 1965 overtok sønnen Rolf Aamodt, f. 1912 gården Aamot, nordre, gnr. 105, bnr. 4. - Han ble i 1939 gift med Henny Reed. De har to barn, Kari f. 1941 og Per Kristian, f.
1945. Gården Nordre Åmot er på ca. 60 dekar innmark og ca. 1000 dekar skog. Våningshuset ble bygd omkring 1850.


BY Gnr. 106



By - Bye betyr gården. -By ble ryddet i eldre jernalder. Gården er blant de eldste i Lommedalen. By lå antakelig øde i senmiddelalderen. I 1625 hørte By til Nesøygodset. Gården fulgte med i salget til Knud Frantzen. Gården Johan Krefting, Bærums Verk. Gården By har senere ligget under Bærums Verk. ble i 1674 solgt videre til

Skattematrikkelen 1674 goedtz 2 dr." Bye - som Lauritz bruger Næsøe Halvgard. Som nevnt het brukeren Lauritz i 1647. - Christopher Andersen og Inger Pedersd. bruker til 1694. Barn: Anders og Peder. - Det var først bare en bruker på By. Heretter ble det to brukere på gården. Bent Syversen brukte senere denne del. Henrich Mogensen brukte den andre del til omkring 1714. Enken Eli Christophersd. hadde bruket til 1719. Begge var døde i 1725. Barn: Ole 40, Christopher 39, Lars 38, Gulbrand 37, Mogens 36, Carl 35, Anders 34, Marthe 34 og Inger 29 år. Lars Henrichsen overtok gården og var bruker til 1741. Enken Lisken Larsd. brukte deretter denne del. Sønnen Henrich Larsen og moren Lisken Larsd. kjøpte Nedre Haug og flyttet dit. Jan Michelsen var bruker av den andre gården på By. Han kjøpte den andre halvpart av Nedre Haug og flyttet dit.
I 1766 var Ole Christensen bruker på By. Han var gift med Catarina Clausd. Hun døde i 1772. Barn: Claus 14 og Johan II år* - Lars Andersen var bruker på den andre gården. Han var gift med Berte Johansd. Han døde i 1783. Barn: Johannes, 1/2 år. Det var forholdsvis mye skog til gården By. Arealet av skog omfatter alt på vestsiden av Byelva (Vesleelva), vest for Aurevann og Småvann til grense mot Buskerud. Ved deling av ålmenningen ble den nordre del lagt til Bærum Verks gårder - By, Hellerud og Krysby. Almenningsskogen er senere drevet sammen med skogen til gården By. Gården By ble drevet som to bruk under samme gårdsnummer. Jordbærhaugen, som var husmannsplass under By, ble senere leilendingsbruk og fikk tillagt mer jord.

BY, vestre nr. 106.
Gunder Larsen fra Øvre Wensås ble leilending på Vestre By. Han var gift med Birte Christensd. Bjerke. Gunder Larsen 9 var i 1801, 56 og hans kone Birte Christensd. 47 år. Det var 7 barn, Gunhild 23, Marit 21, Mari 21, Lars 19, Christen 15, Halvar 12, Peder 7 og Johanne 5 år. I 1815 var Gunder Larsen 70 år og leilending på Vestre By.
Kona Birte Christensd. var 60 år. De døde i henholdsvis 1816 og 1818. Sønnen Lars Gundersen var i 1815 leilending på Vestre By. Han var 33 og kona Marte Pedersd. 36 år. Datteren Johanne Larsd. var 2 år. Hans bror Christen Gundersen, 29 år var tjenestegutt og Johanne Gundersd. 20 år var tjenestepike. Lars Gundersen var i 1825 leilending på gården Vestre By. Han var 44 og kona Marte Pedersd. 47 år. De hadde 4 barn, Johanne 13, Gunder 6, Birte 5 og Arne 2 år. Hans Hellesen,
23 år var soldat og tjenestedreng. Lars Gundersen var i 1835 fortsatt leilending på By. Han var 54 og kona Marte Pedersd. 57 år. Hjemme var 3 barn, Gunder 16, Birte 15 og Arne 12 år. Lars Gundersen døde i 1860 og Marte Pedersd. i 1865. Gulbrand Pedersen, 31 år var i 1835 inderst på Vestre By. Han var gift med Johanne Larsd. 23 år, datter til leilending Lars Gundersen. Deres datter Anne K. Gulbrandsd. var 1 år. - Jørgen Hansen, 13 år var på legd. Sønnen Gunder Larsen var i 1865 leilending på By. Han var 47 og kona Maren Christensd. 37 år. Hun var datter til Christen Pedersen, Guribyenga. Det var 3 barn, Christen 12, Lars 9 og Mathea 6 år. - Christen Gundersen, 71 år var på legd. Han var sønn til Gunder Larsen Wensaas, som var leilending i 1801. På Vestre By var det i 1865, 4 hester, 6 kyr, 10 sauer og 1 gris. De sådde 1/4 tønne hvete, 1/4 t. rug, 1 t. bygg, 6 t. havre og satte 5 t. poteter. Gunder Larsen var leilending på Vestre By i 1875. Han var 57 og kona Maren Christensd. 47 år. Hjemme var Christen 22, Lars 19 og Mathea 16 år. - Maren Martinsd. 14 år var tjenestepike . Gunder Larsen var i 1885 fortsatt leilending. Hjemme var Christen, Lars og Mathea. Christen Gundersen flyttet i 1896. Datteren Mathea ble gift med Hans Aamodt Løken. Lars Gundersen kom til Nordre Haug. Martin E. Slora fra Sørkedalen ble i 1896 leilending på Vestre By. Han var gift med Laura Larsen, Øvre Trulsrud. Barn: Ingebret, Lars, Karl, Johan, Nini, Helga og Anne. Martin Bye var leilending i 1924. Han var hestekar, og en tid var han formann i Bærum Og Omegns Hesteavlsforening. Sønnen Johan M. Bye var bruker i 1939 og fremover til Bærums Verk selv overtok driften av gården. Johan M. Bye var kjent for oppdrett av fine hester. Ingebret Bye bodde på Vestli, Nedre Wensås. Lars By var veivokter og bygde hus på Belsetmoen. Karl Bye var vognmann og bodde på småbruket Fredheim under Nedre Haug. Helga Bye ble gift med gårdbruker Olaf Nordli Sand. En søster ble gift med gårdbruker Sigmund Bø Skotta. Nini stelte for Johan, som var leilending på By og gift.

BY. østre, gnr. 106.
Anders Christensen Wensås var i 1801 bruker på Østre By. Han var 30 og kona Dorte Nilsd. Ende 26 år. Datteren Birte var 2 år. Nils Olsen 14 år var tjenestedreng og Anne Andersd. 14 år var tjenestepike. I 1815 var Anders Christensen leilending på Østre By. Han var 45 og hans kone Dorte Nilsd. 42 år. Datteren Birte var 17 år. Nils Johansen, 25 og Ole Svendsen 17 år var tjenestedrenger. Christen Nilsen 6 år var pleiebarn. I 1825 var Embret Jacobsen leilending på Østre By. Han var 33 og kona Marie Johnsd. 30 år. Ole Pedersen 23 år var tjenestedreng. Dorte Nilsd. Ende, enke etter Anders Christensen, hadde føderåd. I 1835 var Anders Andreassen leilending på By. Han var 25 og hans kone Kjersten Evensd. 28 år. Hun var blitt enke og gift på nytt. Hun hadde 4 barn, Jacob 8, Anne 6, Karen 4 og Thorine Christophersd. 2 år. Ole Olsen 23 år var tjenestedreng og Haagine Embretsd. 16 år var tjenestepike. Lars Christensen 55 år, sønn av Christen Larsen Krysby, var i 1865 leilending på Østre By. Kona Anne Johnsd. Grorud var 55 år. Sønnen John Larsen var 31 år og gift med Randi Larsd. Grorud, 29 år. Deres barn var Christen Johnsen 8 og Lars Johnsen 1 år. Christen Larsen 22 og Gulline Larsd. 17 ar Lars Christensens barn. - Anders Nilsen 19 år var tjenestegutt. I 1875 var Jon Larsen leilending på Østre By. Han var 40 og kona Randi Larsd. Grorud 39 år. Det var 4 barn, Christen 18, Lars 9, Laura 3 og Annette 1 år. Hans Guttormsen 16 år var tjenestegutt. Han var sønn til Guttorm Larsen, Søndre Åmot. I 1885 bygslet han plassen Nordli under Guriby, som han senere fikk kjøpt. Berthe Olsd. 19 år fra Norderhov var tjenestepike og Elise Andreasd. 13 år var barnepike. - På Østre By var det i 1875, 4 hester, 1 okse,
7 kyr, 2 kalver og 9 sauer. De sådde 1 1/4 tønne bygg, 6 t. havre, 50 skålpund gressfrø og 4 t . poteter Jon Larsen var i 1885 fortsatt leilending på By. Sønnen Christen hjalp faren. Hjemme var ellers Lars, Laura, Annette og Gustava. Sønnen Lars Jonsen Bye ble leilending etter faren. Han var 101 gift med Regine Nilsd., Øvre Wensås. De hadde ikke barn. De tok til seg søstersønnen til Lars Jonsen, John K. Bye. Han var eldste sønn til Kristian Jordbærhaugen Sletta, Bærums Verk, og kona Gustava Jonsd.
Lars Jonsen Bye var leilending i 1924. Han var med i kommunepolitikken, og var medlem av kommunestyret.
I 1939 var søstersønnen John K. Bye leilending på By. Noen år etter krigen overtok Bærums Verk driften av gården. - Sønnen Roald Bye fikk kjøpt en større tomt av Bærums Verk, og bygde hus sør for gården.


KAMPEN, DANIELSBRAATEN nr. 107.


Danielsbråtan er kalt rydningsplass . Gården har fått sitt navn etter en av de to finner Daniel Paulsen og Paul Madsen, som omkring 1660 kom fra Sverige, og ulovlig ryddet
en bråte i kongelig majestets ålmenning. Kampen er navnet som senere er brukt på plassen. Det er mulig at Kampen kan komme av den bratte fjellveggen i øst hellingen opp mot Amotkollen. - Gården Kampen ligger mellom Rognlivann og Sætervann. Høyden over havet er ca. 400 m. Kampen og Rognlia er de gårder i Bærum som har høyest
beliggenhet . Det var finner som først tok til å rydde jord på Danielsbråtan eller Kampen. Men på den tid var det seterdrift i traktene her. Flere stedsnavn forteller om det - Setervann, Setervassberget , Setervannsbekken, Seterdalen m.fl. Det er mulig at det var folk fra Ringerike som setret her fra først av. I 1669 forskutterte Alf Knudsen Ende 2 tønner rug til å så i bråtene etter de to finnene på Kampen. Avlingen slo godt til det året, i alt ble det høstet 23 tønner rug. Det heter at jorden lå øde i de neste 50 årene, men det er mulig at den delvis var i bruk. I 1715 søkte Christopher Henriksen fra Trulsrud om tillatelse til å slå seg ned på Danielsbråtan. Plassen ble i 1721 opptatt i matrikkelen, etter at 8 mann hadde besiktiget rydningen. Det var Asbjørn Levre, Peder Hamang, Christen Gyssestad, Haakon Hilton, Lars Bjerke, Even Trulsrud, Anders Guriby og Paul Wensaas. Christopher Henriksen slapp å betale avgifter for den tid som var gått. Skatter og avgifter var harde. Det het også i bygselkontrakten at han ikke måtte drive til fortrengsel for andre. Det er mulig at det var seterrettighetene det siktes til. Forholdene ble rimeligere etter ny matrikkel i 1723. Jakt og fiske var viktig for å kunne leve på plassen. Christopher Henriksen ble 80 år gammel og døde i 1761. Det var 4 barn, men ingen slo seg ned på plassen.

I 1765 fikk Søren Larsen og Christopher Olsen bygsel på hver sin part. Søren Larsens part ble i 1792 bygslet til Christian Olsen. Han døde i 1786. - Ole Christiansen fikk bygsel. Han var gift med Mari Nilsd. Begge døde i 1793. Ole Nilsen fra plassen Mellem under Øverland bygslet Danielsbråtan i 1793. Han var gift med Kirsti Pedersd., Nedre Kirkeby. - I 1801 var Ole Nilsen 33 år, bygselmann og dragon. Hans kone Kirsti Pedersd. var 32 år. Det var 3 barn, Nils 6, Søren 4 og Hans 2 år. Hans mor Marte Olsd., 60 år var enke. Sønnen Nils døde i 1807. - Christopher Johannesen 17 år var tjenestedreng. Ole Nilsen kjøpte småbruket Ulverud i 1802 på auksjon etter Ole Engebretsen. Han var eier av Ulverud til 1806, og solgte til Anders Olsen. I 1815 var Ole Nilsen bygselmann på Danielsbråtan. Han var 49 og kona Kirsti Pedersd. 48 år. Hjemme var 4 barn, Søren 16, Hans 14, Maria 10 og Marthe 8 år. Den gang var det mye vilt i skogene, men også mye rovdyr. I 1814 skjøt Ole Nilsen 3 fullvoksne bjørner og en voksen ulv. Han skjøt også en bjørn i 1818 og en ulvegaupe i 1819. Ole Nilsen bygslet fortsatt Danielsbråtan i 1825. Han var 59 og kona Kirsti Pedersd. 58 år. Hans Erichsen 12 år var tjenestedreng - "hyrde" (gjetergutt). I 1825 var sønnen Søren Olsen 28 år og husmann med jord. Kona Ragnhild Hansd. var 26 år. Sønnen Hans Sørensen var født samme året, og Christine Nilsd. 11 år var barnepike. I 1825 var også sønnen Hans Olsen husmann med jord på Danielsbråtan. Han var 26 og kona Marthe K. Hansd. 44 år. Under utskiftingen av ålmenningen i 1826 deltok Ole Nilsen og sønnen Hans Olsen. I 1828 fikk Ole Nilsen kongelig skjøte på Danielsbråtan. I 1829 delte han Danielsbråtan
mellom sine 2 sønner: Hans Olsen fikk Kampen østre - Nr. 172 a. Søren Olsen overtok Kampen vestre - Nr. 172 b. - Vestbråtan var husmannsplass under Danielsbråtan. I 1835 var Søren Olsen 37 år og selveier av den vestre del av Danielsbråtan. Han ble i 1824 gift med Ragnhild Hansd. 36 år. Hun var datter av husmann Hans Christophersen Grorud. I 1815 var Ragnhild Hansd. tjenestepike på Nedre Wensås. De hadde 3 barn, Hans 11, Ole 6 og Johan 2 år. Hans Erichsen 22 år fra plassen under Skui var husmann uten jord. På Hans Olsens del av Danielsbråtan bodde i 1835 en familie, som er oppført som selveiere.

Ole Johnsen var i 1835 selveier på Danielsbråtan. Han var 47 og kona Gunhild Pedersd. 42 år. Det var 5 barn, Karen 18, Jørgen 15, Pauline 12, Peder 7 og John 3 år. Ole Nilsen, tidligere eier av Danielsbråtan, var føderådsmann og 71 år gammel. Andreas Hansen 26 år var husmann uten jord. Hans kone Marte Olsd. var 27 år. Hun var datter til Ole Nilsen og født på Danielsbråtan. Ole Nilsen døde i 1847. Han ble 85 år gammel. Samme år ble plassen Tomasrud utskilt fra Hans Olsens del.
Søren Olsen Kampen måtte i 1844 pantsette eiendommen for et lån på 35 spesidaler, og i 1845 for et lån på 23 spesidaler av tjenestedrengen Hans Erichsen vedrørende hus mannskontrakt på Vestbråtan. Søren Olsen kom i store økonomiske vanskeligheter, og Vestre Kampen ble i 1851 solgt på tvangsauksjon. Broren Hans Olsen kjøpte gården. - Søren Olsen flyttet først til en sønn i Sørkedalen, og i 1865 bodde han på en plass Bakken under Øvre Bjerke. Han var da 68 og kona Ragnhild Hansd. 67 år. - I 1875 var Søren Olsen 78 år gammel og legdslem på Øvre Johnsrud hos Truls Evensen. Kona Ragnhild Hansd. var død. Hans Olsen solgte i 1856 til Thore Eriksen den del av gården som lå opp til plassen Tomasrud, og som Thore Eriksen hadde kjøpt i 1852. I 1861 måtte Hans Olsen selge alt som var igjen av Østre og Vestre Kampen. Even Trulsen, Øvre Johnsrud kjøpte eiendommen. Johnsrud-Kampen er senere drevet sammen med Øvre Johnsrud. - Kampen, gnr. 107, bnr. 1 er på 12 dekar dyrket jord, 41 dekar myr, 22 dekar vann og 1164 dekar skog. Hans Olsen Kampen kjøpte i 1861 Midtskogen ved den gamle kongeveien over Krokskogen. Han døde i 1867, og etter hans død ble Midtskogen solgt på auksjon.

VESTBRAATEN, THOMASRUD nr. 107, bnr. 2 og 3 .
Lars Gulbrandsen var i 1801 husmann med jord på Danielsbråtan. Han var 50 og hans kone Mari Pedersd. 48 år. I 1825 var Thomas Halvorsen husmann med jord på "Vestbraten". Han var 60 og kona Kari Pedersd. 70 år. Thomas Halvorsen var i 1835 leilending på Vestbråtan. Han var 70 og kona Kari Pedersd. 80 år. Plassen ble kalt Thomasrud etter brukeren. Sørine Olsd. 50 år var inderst på plassen. Johan Pettersen var 10 år. I 1845 fikk Hans Erichsen kontrakt som husmann med jord på plassen Vestbråtan. Han var født utenfor ekteskap i 1813 på en husmannsplass under Skui. Foreldrene var Erich Larsen og Bertine Christophersd. Hans Erichsen ble satt bort, og kom til Ole Nilsen Kampen. I 1825 var han 12 år og ble kalt tjenestedreng - "hyrde" (gjetergutt). - Hans Erichsen gikk på skole i Lommedalen hos omgangsskolelærer Ole Olsen. I 1831 ble han konfirmert i Tanum kirke. I 1835 bodde Hans Erichsen hos Søren Olsen Kampen. Han var 22 år og ble kalt husmann uten jord. I denne tiden var
Hans Erichsen en ivrig snarefanger, og fartet omkring i skogområdene i Nordmarka og Krokskogen. Forfatteren og jegeren Bernhard Herre skriver i fortellingen "Nordmarken" om "H jerpe-Hans " eller "Hvervingen" , som han ble kalt. - Skogvandreren Bernhard Herre besøkte ofte familien Jens Ring på Øvre Stabekk. Han døde bare 37 år gammel ved vådeskudd under en jakttur i Nordmarka. (Etter Fredrik Schjander d.e. - Kampen i LLoommmmeeddaalleenn)).. Hans Erichsen ble kalt "Hvervingen" etter at han var "gevorben" soldat. - I 1845 ble Hans Erichsen gift med Anne Hansd. fra en plass under Haga i Østre Bærum. Hun var født i 1814. Foreldrene var Hans Olsen og Kari Olsd., som heller ikke var gift. Forlovere for paret var omgangsskole lærer Ole Olsen og Peder H. Bjerke. Ekteparet fikk ett barn Berte, født på Kampen i 1847, og døpt i Tanum kirke. Faddere var Helene Svendsd. Kampen, Andrine Olsd. Guriby, Hans Olsen Kampen, Hans Guttormsen Åmot og Martin Larsen Kampen. - Ekteskapet fikk en brå slutt, da Hans Erichsen døde i 1847, 34 år gammel. Han kom fra byen, og da han skulle klyve over gjerdet, falt han og brakk nakken. - På husmannsplassen Vestbråtan er hans navn knyttet til en olle som heter "Hverving-ølla" . Husmannen Hans Erichsen døde som nevnt i 1847. Tidligere eier av Danielsbråtan, Ole Nilsen døde samme året. Sønnen Hans Olsen fradelte husmannsplassen Vestbråtan eller Thomasrud i 1847, og solgte plassen til Paul Knutsen. I 1852 kjøpte Thore Eriksen plassen Thomasrud for 200 spesidaler. I 1856 fikk Thore Eriksen kjøpt den del av Vestre Kampen, som lå opp til Thomasrud. Plassen Thomasrud hadde han kjøpt før. Eiendommen Thomasrud, gnr. 107,bnr. 2 og Kampen, gnr. 107, bnr. 3, er den Marit Kampen eier i dag. I 1865 var Thore Eriksen selveier og gårdbruker på Kampen. Han var 42 og hans kone Maren Larsd. 31 år. De hadde 4 barn, Erik 13, Marie 9, Laurense 6 og Andrine 2 år. - På gården Kampen var det i 1865, 1 hest, 5 kyr, 5 sauer og 1 gris. De sådde 1/2 tønne bygg, 1/2 t. havre og satte 4 t. poteter. Thore Eriksen var i 1875 selveier og gårdbruker på Thomasrud (Kampen) . Han var 52 og kona Maren Larsd. 41 år. Sønnen Erik hjalp faren. hjemme var forøvrig Laurense 16, Andrine 12, Helena 8, Kirsten Mathilde 5 og Johan 3 år. Sønnen Martin, som senere ble eier av gården, ble født i 1877. I 1888 var Thore Eriksen død, og boet sto som eier. Hans enke Maren Larsd. bodde på gården sammen med 3 ukonfirmerte barn. Datteren Marie Thoresd. var gift med gårdbruker Kristian Martinsen, Nord-Amot. - Maren Larsd. giftet seg for annen gang med Ole Martinsen, Nord-Amot. Han var bror til gårdbruker Kristian Martinsen. I 1902 overtok Martin Thoresen gården Thomasrud, Kampen, gnr. 107, bnr. 2 og 3 . Hans mor Maren Larsd. var død. Sammen med søsteren Mathilde drev de gården i årene fremover. Ole Martinsen Kampen flyttet senere ned til Nord-Åmot. Han bygde seg en stue sørvest for gården, "Ole-Kampenstua" . En tid etter at søsteren Mathilde døde, giftet Martin Thoresen Kampen seg med Olga Annette Skøien. Hun var enke med 4 barn, som alle flyttet til Kampen. Martin Kampen og kona Olga Annette fikk 2 barn, tvillingene Åse og Marit, født i 1941. Martin Kampen var da 62 år. Barna av konas første ekteskap giftet seg og flyttet ned til Lommedalen. Sønnen Yngvar Skøien bygde hus ved Åmot. Martin Kampen var en flink gårdbruker og skogskar. Han var ivrig idrettsmann og jeger. Mange turfolk kom til Kampen, som ble et kjent utfartssted. Familien drev servering - en tradisjon som fortsetter. Martin Kampen ble 93 år og døde i 1970. Hans kone Olga døde i 1972. Datteren Ase var gift, men døde i ung alder. Marit og hennes sønn Terje Martin driver gården og ut fartsstedet i 1990. I dag er det god vei til Kampen. Tur løyper i flere retninger går ut fra Kampen.


Det er 23 gårder i Lommedalen